Kattuglehøgdi - ikke dum fra nord (28.08.2018)

Hadde gått denne toppen for en del år siden fra sør, men i dag ville jeg prøve fra motsatt lei, og det var ikke dumt, skulle det vise seg.

På bilveien opp støtte jeg på bonden som skrapet veien sin. Det viste seg å være far til Even, en elev jeg var kontaktlærer for i flere år. Det ble en hyggelig snakk, og han foreslo at jeg kjørte veien helt opp i nord, for "det er jo bare motbakker, om du sykler..." Han tipset også om en kjerrevei de brukte på jakt, som ledet et stykke opp mot høgda.

Jeg hektet av hanken på strømgjerdet, kjørte igjennom, og hektet på igjen, før jeg kjørte oppover. Noen bratte motbakker her, ja. Kjørte litt forbi kjerreveien, og parkerte slik bonden tipset om mellom to grushauger, og gikk litt ned og tilbake til stistart. Kjerreveien var grei å følge en snau halv kilometer i retning toppen, før den stoppet. Det skulle gå et tråkk videre, men dette fant jeg ikke. Dog slapp jeg nå unna med snaue 500 m i terrenget til topps; en akseptabel distanse.

© Ole-Petter Andersen

Det var svært vått i gresset/lyngen, så innen jeg nådde toppen var jeg klissvåt på beina opp til knærne. Uvant, og jeg har vel blitt bortskjemt etter tørken i sommer. Flere gode tørrfuruer her oppe, men jeg tok meg ned og opp på Kollehøgdi, før jeg slo meg ned og gjorde opp høstens første mikrobål - en tjuvstart på sesongen. Hadde ikke trengt sag/øks her, da det var nok å knekke av en del tørre kvister med hendene. Et slikt lite bål brenner fort opp, og det passet meg i dag.

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

Etterpå styrte jeg rett ned i terrenget mot bilen. Støtte på en svært gjengrodd gammel vei etter en skogsmaskin, men denne er ikke noe å satse på å følge, altså! Labba rett over myra nede ved veien, da jeg alt var søkkvåt på beina.

TIL NESTE GANG: Optimal rute til Kattuglehøgdi er nok å styre rett mot toppen fra der kjerreveien slutter, dvs på 765moh; skrå rett over bekken i Maradalen, og opp nordflanken.

© Ole-Petter Andersen