Svarteknippa, utforskning av sørrenna (21.08.2018)

© Ole-Petter Andersen

Målet for dagen var å sjekke ut en renne i sørveggen på Svarteknippa. Da jeg sist var på denne toppen 26.juli merka jeg meg en renne som var vardet og som så ut som en mulig rute i den ellers lite medgjørlige sørflanken.

MASSE kluss i bommen
Da jeg ankom bommen for Slettefjellveien, så det ut til å være noe kluss der, i det en bil kjørte inn på feil side av bommen. Da jeg nådde fram var denne forsvunnet, og jeg merket meg oppslaget om mulige tekniske problemer her pga dårlig signalkvalitet fra Telenor. Skeptisk dro jeg kortet, og jovisst: Teknisk feil. Prøvde et par ganger til, men det hjalp ikke. Heldigvis hadde jeg 80 kr i mynt liggende, men var enda mer skeptisk til å putte disse inn i en ustabil automat. Skepsisen var vel begrunnet, for automaten beholdt myntene, og ingenting skjedde. Jeg hamret på "angre", men kom ingen vei, og bommen forholdt seg i ro. Da ringte jeg et telefonnummer som sto på skiltet, men kom bare til mobilsvar. Æsj og æsj; hva gjør jeg nå?

Jeg utforsket alle låste skap/bokser i området, og fant en der lokket var mulig å åpne. Inni var det et slags modem eller noe, med en knapp. Det blinket grønt, og da jeg trykket på knappen skiftet alt til rødt. Neppe noe oppløftende tegn... Prøvde "angre" på automaten igjen, men alt blinket teknisk feil, og pengene kom ikke tilbake.

Jeg bestemte meg for å ta lunsj, mens jeg så an situasjonen, og kjørte til siden og parkerte. Da kom en lastebil, og sjåføren hadde en fjernstyring av bommen for hånden. Men han ble sittende inni førerhuset og trykke og trykke. Så sveivet han ned ruta, og prøvde fjernkontrollen ut gjennom denne, uten noe resultat. Jeg tok kontakt med ham og forklarte problemene. Han kom ut, og etter hvert viste jeg ham skapdøra som kunne åpnes. Han ville prøve knappen han også, og førte en fet pekefinger inn i skapet. Jeg holdt på å uttrykke min skepsis, da jeg nylig hadde prøvd det samme selv, men nå lyste jammen lampene grønt igjen! Merkelig. Prøv fjernkontrollen, foreslo jeg, og sesam, sesam lukk deg opp; bommen åpnet seg. Jeg ba om å få følge på tett bak lastebilen hans i min Vivaro, og det var greit for ham. Bommen kakket i taket mitt, men skvatt tilbake, og jeg var innenfor - endelig!

Endelig i gang
Kjørte opp til Sleipestølen, og la i vei i greit terreng oppover mot øst. Jeg var glad jeg hadde et gps-punkt fra siste turen oppe på egga å navigere etter, og fant greit fram til veggen nedenunder. Her kommer et oversiktsbilde som viser ruta:

© Ole-Petter Andersen

Pulsen økte litt nå, for øverst i renna så det ut til å bli litt krevende. Men først måtte jeg ta meg opp til starten, og hold til høyre (øst), for deretter å følge en bred hylle til venstre (vest) og entre renna. Her støtte jeg på en varde! Da senket jeg skuldrene, og flere varder underveis viste at dette måtte være en grei rute opp. Og det var det; enkel og ueksponert klyving.

© Ole-Petter Andersen

I øvre del var et klippeframspring, men dette var greit å omgå til høyre (øst), og så var jeg oppe! Morsomt, for det er neppe andre ruter i denne sørveggen hvor en kommer opp uten tau, med mindre en går helt bort øst til Velumskaret...

Stakk oppom Skyrifjellet, før jeg gikk til toppen, og fortsatte direkte ned og ut på NØ-toppen, som "dessverre" bare har 17-18 m i pf. Fin utsikt mot heimen herfra:

© Ole-Petter Andersen

Ruslet så nedover i vestlig retning, vel vitende om at jeg ikke måtte komme for langt sør, for der var det for bratt. Tror jeg fant første mulige anledning til å ta seg sikkert ned, men anbefaler å holde en mer nordlig rute enn min likevel. Det vil gå kjappere og greiere.