Vengetindstraversen i tåke/sol (14.07.2018)

Klokken 06.30 våknet vi og skjekket værmeldingen for det som var planen for dagen, Vengetindstraversen. Yr og Storm var ikke helt enige i sin sak men de begge meldte skyer mot ettermiddagen. Vi gjorde et lynraskt «krigsråd» og bestemte oss for å gunne avgårde.

I vengedalen lå tåka tett og sikten var dårlig, noe som gjorde det vanskelig å følge riktig sti opp til Olaskarsvatnet. Fra Oliskaret ble tåka lettere, og tung og stabil urd gjorde oppstigningen til ryggen lett.

© Jonas Vårvik Lund

Kvanndalstind sett fra ryggen

Herfra er det lettgått bort på Sørlige Vengetinden.

© Jonas Vårvik Lund

Ei nål på Sørlige Vengetind

Fra Sørlige Vengetind tenkte vi det ville bli litt mere utfordrende å finne riktig rute bortover ryggen, men som man begynner å bevege seg bortover, sier ruta seg selv. Vi var så heldige at vi ikle bommet noe spessielt på ruta annet enn at vi holdt litt langt ned i østflanken for noen av de sydligste pinaklene.

© Jonas Vårvik Lund

Fra sørlige mot resten av traversen

Ettersom at ingen av oss hadde gått traversen før hadde vi selfølgelig med ett parr halvtau og noen kiler til hvis vi skulle trenge det. Vi hadde hørt at man kanskje burde sikre opp sørryggen på Lille Vengetind. Da vi annkomm sørryggen, og det gjenstod 150hm til Lille, valgte vi å gjøre unna ett ørlite klatreopptak uten tau, og holde mere mot øst for sørryggen for å skjekke ut en alternativ rute opp. Her fant vi ei renne vi begge viste av fra før, og fulgte den opp til topps. (Klyving og noen små klatreopptak)

Så var det videre over galleriene og Store Vengetind til slutt. (14.30) Deretter bars det ned til bilen som sto i Vengedalen.