Tomlongsheia (24.06.2018)

Morgenen etter fulgte vi Viraksveien videre sørover til vi kom til Tomlingen p-lomme. P-lommen er merket med et rødt skilt der det står Tomlingen.
Fulgte grusveien oppover den bratte veien, her er det ikke bobilvei nei. Da vi kom til broen rett før Ytre Jendal lå det er dødt lam der. (Vi fant en bonde da vi kom ned igjen og kjørte videre, og han skulle varsle eier).
Gikk videre oppover etter godt merket sti, forbi den gule hytten og gjennom den koselige stølsgarden og opp den bratte asfalt-grusveien til toppen. Denne veien er virkelig bratt og på vei ned er den glatt, så gå forsiktig. Det er merket sti til høyre der en skal forlate veien. Stien en godt synlig og godt merket over elven og opp den bratte kneika. På toppen av kneika bør du snu deg og ta deg tid til å nyte utsikten ned igjen til stølen. Vi satt her og nøt utsikten på veien ned igjen. Videre er stien merket helt til toppen av Tomlongsheia. Der står den godt synlige steinen og postkassen.
Gikk videre litt til venstre og opp til merkesteinen på det høyeste punktet i Flekkefjord.
På grunn av vind satte vi oss i le av steinen ved postkassen til solen forsvant. Denne steinen kan man også sitte under.
På veien ned igjen traff vi en oter og mange ryper. Vi satte oss på et svaberg på toppen av den tunge kneiken og nøt utsikten over vann og stølen. Flott utsikt her. Så begynte det å smådryppe og vi løp ned igjen. Badet i elven da vi kom ned.