Sommerfølelsen i sørveggen på Storen (30.05.2018)

Written by 500fjell (Sondre Kvambekk)

Start point	Turtagrø (884m)
Characteristic	Alpine climbing
Duration	12h 00min
Map

Ascents	Store Skagastølstinden (2,405m)	30.05.2018

Våren har vært helt fantastisk, og det er lett å bli bortskjemt når været har vært så bra. Da gjelder det å gi seg selv et spark i ræva og minne seg på at det er nå man har muligheten til å dra ut på eventyr! Etter et par uker med ferie fra fjelljobbing har jeg begynt å finne tilbake turappetitten igjen. Snakket med David under en sportsklatretur i Stryn forrige helg om muligheten for å stikke til Hurrungane til uka og klatre i sola. Han var gira, og vi satte av onsdagen til tur. Målet var å klatre ”Sørveggen via Ny tid” (nr 34 i føreren for Jotunheimen), en åtte taulengder lang rute med et off-width crux på grad 7. Takk til Sigurd for lån av #5 camalot som visstnok skal være nyttig her.

Reiste fra Sogndal litt over kl. 06.00 på onsdagen og kl. 07.45 var vi i gang med turen fra Turtagrø i varmt og deilig vårvær. Etter all snøsmeltingen å dømme må vi vel heller kunne trygt si at sommeren, den er et faktum! Juliforhold i Hurrungane nå, helt vilt... David satte et friskt åpningstempo oppover Skagadalen, og jeg hadde i grunn mitt fulle hyre med å holde følge. Da han senere lurte på om han sinket meg kunne jeg med hånden på hjertet si tvert imot.

David i bakkene opp fra Skagastølsvatnet.

Holdt et jevnt tempo opp til Skagastølsbreen der vi tok en liten rast. Viktig å ikke gå tom. David hadde aldri vært på Storen tidligere, så dette var en helt ny tur for ham. Jeg holdt på å gå inn i førerjobbrollen ved å snakke om planter og breer, men klarte å begrense meg til å snakke om den vakre issoleien som blomstret flere steder i steinura. Snøen var mjuk, men relativt fast over breen og tverrsprekken før Bandet har ikke åpnet seg helt enda, men vær obs på at det ikke er lenge før snøbruen kan briste. Det tryggeste er å holde godt ut på høyresiden langs fjellet før siste bakken mot Bandet.

Storen i all sin prakt, like ved Bandet.

Veggen vi klatret, og veggen vi egentlig hadde tenkt å klatre... Bildet er fra en annen tur.

Rundet videre ut til Berges chaussé i sørsida på Storen som førte oss bort til Slingsbybreen. Her begynte vi å gå oppover snøflankene/svaene på vestsiden av Slingsbybreen under sør/sørøstveggen til Storen. Jeg hadde dessverre ikke gjort hjemmeleksen i forhold til å studere føreren godt nok på forhånd. Hadde tatt bilde av topoen, teksten og et bilde på side 99 i føreren der det står ”Klatrer ved innsteget til Ny tid i sørveggen på Store Skagastølstind”. Det var dette bildet som fikk meg til å være så bråsikker på hvor innsteget var, og dessverre viste det seg at dette bildet ikke er fra innsteget til Ny tid, men en vegg et godt stykke lenger nede. Dog, stilig vegg og med masse potensiale!

Så det endte opp med at vi stod en god stund og funderte på hvor i alle dager ruta gikk. Dette stemte overhode ikke overens med topoen. Til slutt innså vi at vi var på ville veier, og bestemte oss heller for å prøve å gå en ny linje opp noen av diedersystemene som så stilige ut. Klyvde oss 30-40 meter oppover et sva etter snøfeltet. Syntes vi så gamle fotspor i vegetasjonen, så usikkert om vi er de første som har tråkket rundt her. Tok på oss klatreutstyr og tok som sagt sikte på en linje som var veldig åpenbar i nedre del, men virket ganske så tynn i toppen. Vi fikk bare klatre så langt det gikk tenkte vi.

Jeg ledet først en introlengde langs ei hylle (grad 2-3) til bunnen av et markant dieder, satte standplass like før diederet. David fulgte etter og jeg fortsatte i neste taulengde opp diederet som bød på flott layback og stemming i fint, fast og velsikret fjell. Litt bøss inne i sprekken, men med lett børsting med hånda ble det ganske så greit. Klatret rundt 20 meter rett opp før jeg traverserte mot høyre og inn i nabodiederet mot høyre. Klatringen kan vel anslås å være rundt 6+.

David fulgte lett etter, og nå var det hans tur til å forsøke seg opp det neste diederet som så ganske så mye hardere ut. Problemet var at det virket som at risset døde ut halvvegs oppe i diederet. Uansett, han klatret opp og sjekket. Nydelig klatring og stemming, og greit sikret i starten, men som vi fryktet. Risset ble syltynt på slutten og umulig å sikre teknisk. Klatringen opp her var også svært utfordrende, overhengende stemming uten gode fottak. Sikkert minst grad 8. Etter litt fram og tilbake firte jeg David ned forbi meg slik at han kunne pendle mot venstre for å sjekke ut om det kunne være noen andre veier opp der man kunne få satt sikringer, men den gang ei. Bailen var et faktum.

David i tredje taulengde. Dette ble for tynt og hardt.

Heldigvis er David en dyktig klatrer og nedklatret diederet mens han plukket ut sikringer helt ned til standplassen min. Vi valgte å sette igjen to kiler som snufeste og rappellere ned igjen til der vi tok på tauet. Kjipt, men sånn er det å være på oppdagelsesferd. Prøvde å se etter flere mulige linjer, men klokken begynte også å tikke. Da vi skulle trekke ned tauet hadde det ene blå tauet klart å få seg en knute mens det hadde ligget på bakken. Måtte derfor ut på svaet igjen for å løsne opp knuta før jeg ble sikret trygt tilbake. Styr…

Bestemte oss for å klatre tre taulengder som ikke var så tunge. Den første var relativt løs og alpin, den andre var lang, men lett oppover et hyllesystem, og den siste var kort, men intens opp en slags off-width. Fikk i alle fall bruk #5 camaloten! Vi var nå kommet opp på Storens sørflanke, og herfra var det grei klyving bort til toppen av snøfeltene langs normalveien fra Bandet. David fant en gammel sekk som hadde ligget i ura sikkert flere år. Som en ekte naturvenn tok han den med seg hele veien tilbake til Turtagrø!

Prøver å klatre noe annet. Her i første taulengde. Alpint og løst.

Andre taulengde langs dette fine hyllesystemet. Veggen vi klatret på i stad ligger ned mot høyre.

David følger langs hyllesystemet. Store Midtmaradalstinden og Jubileumsveggen i kulissene.

Tredje taulengde, kort og intenst (grad 6-7?).

Vi la fra oss litt tungt utstyr ved snøfeltene og labbet opp normalveien til Storen via Svaene, Hjørnet og Tandbergs renne. Fine forhold hele veien til topps, og som alltid nydelig utsikt! Jeg presterte å miste Julbo solbrillene mine ut av lomma en eller annen plass. Prøvde å lete etter dem, men de er nok forsvunnet utfor stupet et sted. Kjipt..

David sin første tur til toppen av Storen!

Returen gikk kjapt unna med mye aking og springing på snø ned til Bandet og ut Skagadalen. Vi vurderte bading, men tok heller en is og brus på Turtagrø før vi satte oss i bilen tilbake mot middag i Sogndal.