Finnemarka - K-topper Modum og Lier(endelig!) (26.05.2018)

Mine forsøkt på å "finne" Lauvkollen har passert det pinlige og har forlengst kommet over i sjangeren komedie. Apropos "finne"; kanskje det er derfor åsområdet her mellom Tyrifjorden og Modum heter Finnemarka; største utfordringen er å FINNE de aktuelle kommunetoppene? Litt forklarende(men ei unnskyldende..) forhistorie:
Forsøk I: Fruen og jeg hadde godt og vel passert Sandvollen i 2015 eller deromkring, vel vitende om at min GPS ikke hadde kartdekning såpass langt sørøst i Kongeriket, men vi tenkte at en folkehelseforegangskommune som Modum(huff-fryktelig lang neologisme..)behørig hadde merket sti til kommunens høyeste punkt. DET stemte slett ikke. Det ble "virring" i skog og atter skog inntil en av oss ble lei av skog og mygg og ingen utsikt og vi (en av oss mer betuttet enn den andre..) gikk tilbake til bilen etter en grei nok trimtur, men uten kommunetopp. ..Pinlig I..
Forsøk II (juni 2017): Etter Sirikjerke tidligere på dagen var jeg fast bestemt på å ta hevn på Lauvkollen. Men nei; det nye kartet som en venn hadde lagt inn på min GPS, dekket fortsatt ikke Sørøst-Norge. Pytt; hva gjør vel det, jeg hadde jo Peakbook-appen i bakhånd! Riktignok var batterinivået litt lavt, men det ville vel holde frem til Lauvkollen, eller ville det..?? Som den observante leser vil ane, falt batterieindikatornivået som en stein, men man da gir ikke opp for slike tekniske bagateller! Uten GPS-kart og Peakbookapp ble det ny famling på kryss og tvers og jeg nådde da også etter langt om lenge et toppunkt markert med noen steiner, men da jeg senere la sporet inn på kartet, viste det seg å være Brennåsen Vest..Pinlig II..
Forsøk III: Alle gode ting er 3, tenkte jeg en kald marsdag i år da jeg for 3. gang betalte bompenger til Breiliveien. Satset på at det måtte/burde/kunne? være skispor i retning Lauvkollen. Fant fine skispor på veistubben fra parkering Lauvkollen og la optimistisk i vei. Jomfruelig vinterlandskap, og MASSE snø. ALTFOR jomfruelig viste det seg; ikke et skispor å se i terrenget utenfor veien.. Ja, ja; får håpe snøen har satt seg tenkte jeg, er jo lyst til nesten 8-tiden om kvelden. Men..; i likhet med mobilbatteriet på forrige tur, sank nå JEG som en stein; bunnløs pudder gjorde at jeg etter et kvarters kaving med oppnådd avansement 200 meter innså at jeg med dette tempoet ville gjøre dag til natt eller segne om av utmattelse, og snudde og skled tilbake til bilen...For at dagen ikke skulle bli total fiasko fant jeg halvdesperat ut at Jonsknuten i Kongsberg fikk bli plaster på såret...Pinlig III..

Forsøk IV:(Eller:Tragikomedie vendes til triumf!) Med (nytt)oppladet mobilbatteri (ikke til 99, men 100%), GPS med hele Norgeskartet lastet inn, super værmelding, tjenlig bekledning (type lett antrekk) og antatt brukbar dagsform og rikelig medbrakt mat og drikke var dagen kommet; denne møkkatoppen skulle til pers en gang for alle! Veien inn til Sandvollen kunne jeg nå, og det var tørt og lettgått i terrenget.

Fra Sandvollen valgte jeg en sydlig rute, med litt opp og ned; egentlig forbausende langt og kronglete fra Sandvollen inntil jeg, etter å ha passert Brennåsen Vest endelig kunne høre det etterlengtete pling'et fra Peakbookappen. Bortsett fra en slags følelse av "Finally I got you; you bastard" ingen feiring eller ovasjoner, og definitivt ingen "wow" over hverken utsikt eller varde. Modum kommune; dere som har ry på dere av å være en av foregangskommunene innen folkehelse i Kongeriket, og attpåtil har en av få kommunetopper på Østlandet med pf>500; akkurat dere burde klare å gjøre litt mer stas på kommunetoppen deres enn dette! Litt merking hadde heller ikke gjort noe. Men, kanskje det har noe med kommunesammenslåing å gjøre, hva vet jeg?
Etter "been these, done that; never come back" valgte jeg en nordlig rute ned til stien mellom Sandvollen og Breiliflaka. Selv om relativt sen turstart var (mai)dagen fortsatt lang, og da jeg svært nødig ville tilbake til dette området enda en gang, bestemte jeg meg tidlig for å ta den ca 6 km lange avstikkeren sørøstover til kommunetoppen i Lier; Sørøst for Bjørnkollen. På grei(nok) sti, med en del opp og ned, la jeg avgårde, og etter overraskende kort tid kom jeg til en åpning i skogen med to rødmalte hytter; Lunnaas, og visste at da var jeg nesten halvveis.

Fulgte sti videre, og trodde en liten stund at jeg hadde tatt feil stidele litt sørøst for Lunnaas, men etter å ha lest kart så jeg at dette likevel kunne være en grei rute videre sørøstover. Videre stiløst over en del myrpartier og etterhvert i vesthelling av en åsrygg(Bomlekollene), ned et lite søkk og opp på Sørøst for Bjørnkollen.

Ikke så mye annet å foreta seg her enn fotografering, snudde snart og fulgte en litt østligere rute tilbake; nå på en slags sti, som viste seg å være forlengelsen av stien jeg hadde forlatt noen hundre meter sørøst for Lunnaas. Så mitt returspor fra Sørøst for Bjørnkollen er altså på sti, for eventuelt andre som måtte finne på og "forville" seg ut i samme ærend. Holdt brukbart tempo også tilbake, hadde avtalt møte med eldste datter i Oslo og ville ikke være altfor sen til dette. Kjørte om Sylling i retning Oslo, med flere spesielle plantefunn i kambrosilurområdet på østsiden, bl.a. "søskenbarnet" til vår hjemlige kusymre; maria nøkleblom, som jeg faktisk ikke har sett i det fri tidligere.

Farvel Finnemarka, med et sitat (Henrik Ibsen om Fanaråken): (Jeg) "gå(r) aldri dit!"(igjen)