Turtagrø dag 3 - Lauvnostind og Nordre Soleibotntind (12.05.2018)  6

Written by j_snorre GSM

Duration 8h 13min
Distance 11.9km
Vertical meters 825m
GPS
Ascents Lauvnostinden (1,970m) 12.05.2018 13:25
Nørdre Soleibotntinden (2,030m) 12.05.2018 15:16
Visits of other PBEs Soleibotnen parkeringslomme (1,222m) 12.05.2018 10:13
Lauvnostinden østre nedgang 12.05.2018 13:27
Lauvnostinden vestre nedgang 12.05.2018 13:29
Soleibotntindane klyving til nordtoppen 12.05.2018 14:40
Soleibotntinden nordøstryggen 12.05.2018 14:49

Etter to fine dager med relativt lange turer, var vi i dag klar for noe kort og morsomt. Hovedmålet ble derfor en av de spisseste toppene som sees fra Turtagrø, nemlig Nordre Soleibotntind. Vi visste at turen skulle innebære litt klyveklatring for å komme til toppunktet. Vi pakket derfor med oss et lett ranglerack pluss et 30 meters tau.

Turen startet bedagelig innover de slake flatene mot Lauvnostinden, der det også gikk en reinsflokk og beitet.
Turen startet bedagelig innover de slake flatene mot Lauvnostinden, der det også gikk en reinsflokk og beitet.
Turmålet midt i bildet. Planen var å kjøre vestrenna/flanken som sees til høyre for toppen og tilbake til bilen, noe Anja og Ole for så vidt endte opp med å gjøre.
Turmålet midt i bildet. Planen var å kjøre vestrenna/flanken som sees til høyre for toppen og tilbake til bilen, noe Anja og Ole for så vidt endte opp med å gjøre.
Helgas suverent beste vær. Rett og slett en nydelig dag.
Helgas suverent beste vær. Rett og slett en nydelig dag.
Som vanlig nokså fint i Ringsdalen. Her sett fra ryggen opp mot Lauvnostinden.
Som vanlig nokså fint i Ringsdalen. Her sett fra ryggen opp mot Lauvnostinden.
Nordre Soleibotntind i midten med Store Soleibotntind til høyre, der vi var dagen før. Store Austanbotntind sniker seg frem i mellom.
Nordre Soleibotntind i midten med Store Soleibotntind til høyre, der vi var dagen før. Store Austanbotntind sniker seg frem i mellom.
Bortover ryggen fra Lauvnostinden er det litt smalt noen steder, men greit å gå usikret. Ruta vi hadde tenkt å følge krysser snøfeltet som sees under toppen og bort til renna som fører opp til skaret mot Store Soleibotntind. Mens vi var på vei bort her var det en som soloerte Nordre og deretter fortsatte opp eggen til Store. Tror han var letta/fornøyd da ryggen på Store la seg, for det kom noen voldsomme jubelrop.
Bortover ryggen fra Lauvnostinden er det litt smalt noen steder, men greit å gå usikret. Ruta vi hadde tenkt å følge krysser snøfeltet som sees under toppen og bort til renna som fører opp til skaret mot Store Soleibotntind. Mens vi var på vei bort her var det en som soloerte Nordre og deretter fortsatte opp eggen til Store. Tror han var letta/fornøyd da ryggen på Store la seg, for det kom noen voldsomme jubelrop.
Anja og Ole er racket opp og klare for rangel
Anja og Ole er racket opp og klare for rangel
På vei bortover ryggen får du ganske godt innblikk ned i den klassiske renna ned i Ringsdalen. Og jammen var det ikke et ensomt skispor der?
På vei bortover ryggen får du ganske godt innblikk ned i den klassiske renna ned i Ringsdalen. Og jammen var det ikke et ensomt skispor der?
Tilbakeblikk mot Lauvnostinden.
Tilbakeblikk mot Lauvnostinden.
Ned til skaret mot Nordre er det et nokså eksponert klyveparti. Her skal det gå en vei ned en rampe i vestsida, men den virket isete og utrivelig. Vi valgte derfor varianten ned østsida. Her var det for langt å komme seg ned med 30 meters tau på rapell. Jeg valgte derfor å fire ned Anja og Ole. Det gikk akkurat. Ole sa det var ett nytt feste ca halvveis ned, og jeg la derfor tauet dobbelt for rapell og koblet meg inn, slik at jeg var sikret mens jeg kløv ned til neste feste. Her ble det samme prosedyre, selv om tauet ble en meter eller to for kort for å kunne klyve sikret helt ned. Klyvinga på slutten var såpass grei at det uansett føltes greit å koble seg ut de siste meterne.
Ned til skaret mot Nordre er det et nokså eksponert klyveparti. Her skal det gå en vei ned en rampe i vestsida, men den virket isete og utrivelig. Vi valgte derfor varianten ned østsida. Her var det for langt å komme seg ned med 30 meters tau på rapell. Jeg valgte derfor å fire ned Anja og Ole. Det gikk akkurat. Ole sa det var ett nytt feste ca halvveis ned, og jeg la derfor tauet dobbelt for rapell og koblet meg inn, slik at jeg var sikret mens jeg kløv ned til neste feste. Her ble det samme prosedyre, selv om tauet ble en meter eller to for kort for å kunne klyve sikret helt ned. Klyvinga på slutten var såpass grei at det uansett føltes greit å koble seg ut de siste meterne.
Stabil snø på traversen, men nokså djupgått. Hammeren som krevde nedfiring/rapell sees bak Anja og Ole.
Stabil snø på traversen, men nokså djupgått. Hammeren som krevde nedfiring/rapell sees bak Anja og Ole.
Fin snø siste biten opp renna til skaret mot Store.
Fin snø siste biten opp renna til skaret mot Store.
Herfra ble tauet tatt frem igjen og vi gikk på løpende sikring til topps. Først en liten travers inn under veggen på snø, før vi kløv opp på eggen som ble fulgt til toppen. Grei men utsatt klyving med et par små opptak som kanskje snuste på 3-tallet.
Herfra ble tauet tatt frem igjen og vi gikk på løpende sikring til topps. Først en liten travers inn under veggen på snø, før vi kløv opp på eggen som ble fulgt til toppen. Grei men utsatt klyving med et par små opptak som kanskje snuste på 3-tallet.
Rå utsikt fra skaret mot Ringstind, Austanbotntind mm. Helt til høyre sees toppen av renna vi kjørte dagen før (riktignok kjørte vi motsatt side av det vi ser her).
Rå utsikt fra skaret mot Ringstind, Austanbotntind mm. Helt til høyre sees toppen av renna vi kjørte dagen før (riktignok kjørte vi motsatt side av det vi ser her).
Anja i renna
Anja i renna
Synet av skisporet ned renna til Ringsdalen hadde blitt for mye for meg, og jeg bestemte meg derfor for å kjøre ned der og ut Ringsdalen, mens de andre fulgte plan A ned vestsida tilbake til bilen. Her sees Ole og Anja så vidt som små prikker i bratt og stilig terreng.
Synet av skisporet ned renna til Ringsdalen hadde blitt for mye for meg, og jeg bestemte meg derfor for å kjøre ned der og ut Ringsdalen, mens de andre fulgte plan A ned vestsida tilbake til bilen. Her sees Ole og Anja så vidt som små prikker i bratt og stilig terreng.
Renna hadde grei snø det øverste partiet. Allerede her er det bratt. Kanskje ca. 45 grader, som raskt bikker 50 når det begynner å smalne inn.
Renna hadde grei snø det øverste partiet. Allerede her er det bratt. Kanskje ca. 45 grader, som raskt bikker 50 når det begynner å smalne inn.
Forholdene i renna viste seg å være helt håpløse, som egentlig burde være forventet såpass sent på dagen. Det hadde begynt å fryse på, og han som hadde kjørt før meg hadde dratt ut nok snø til å grave en fin trakt midt i renna som var så dyp og hard at skiene ble stående i spenn på tvers uansett hva man forsøkte seg på. Når snøen i tillegg varierte i hardhet for hver femte meter, ble forholdene for krevende på lett utstyr med min skiteknikk. Det var derfor bare å lirke av seg ski, fiske ut stegjern og to økser, og labbe baklengs i ca 300 høydemeter. Der jeg tok av meg skia målte jeg for øvrig 52 grader.
Forholdene i renna viste seg å være helt håpløse, som egentlig burde være forventet såpass sent på dagen. Det hadde begynt å fryse på, og han som hadde kjørt før meg hadde dratt ut nok snø til å grave en fin trakt midt i renna som var så dyp og hard at skiene ble stående i spenn på tvers uansett hva man forsøkte seg på. Når snøen i tillegg varierte i hardhet for hver femte meter, ble forholdene for krevende på lett utstyr med min skiteknikk. Det var derfor bare å lirke av seg ski, fiske ut stegjern og to økser, og labbe baklengs i ca 300 høydemeter. Der jeg tok av meg skia målte jeg for øvrig 52 grader.
Labbende baklengs ville renna ingen enda ta.
Labbende baklengs ville renna ingen enda ta.
... og renna lever opp til ryktet sitt. Det er jevnt veldig bratt hele veien.
... og renna lever opp til ryktet sitt. Det er jevnt veldig bratt hele veien.
De hæslige snøforholdene vedvarte. Ganske mange urut-poeng innkassert for det valget der, selv om det hadde sin sjarm å ha kjørt en del av renna og i alle fall ha gitt det et forsøk.
De hæslige snøforholdene vedvarte. Ganske mange urut-poeng innkassert for det valget der, selv om det hadde sin sjarm å ha kjørt en del av renna og i alle fall ha gitt det et forsøk.
Når det nærmer seg bunnen vier renna seg litt ut, og forholdene ble ørlite grann bedre. Jeg kunne derfor ta på skia og kjør den siste biten.
Når det nærmer seg bunnen vier renna seg litt ut, og forholdene ble ørlite grann bedre. Jeg kunne derfor ta på skia og kjør den siste biten.
Forhåpentligvis byr det seg en ny mulighet på gode forhold en eller annen gang. Til tross for litt kaving i renna, ble det uansett en sjeldent bra dag og ikke minst helg totalt sett!
Forhåpentligvis byr det seg en ny mulighet på gode forhold en eller annen gang. Til tross for litt kaving i renna, ble det uansett en sjeldent bra dag og ikke minst helg totalt sett!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.