Lofoten/Senja 2018: Bluebird og stilongsføre på Keipen (13.04.2018)

Dag 2 på Senja bød på bluebird og vindstille fra frokost. Det stå helt fantastisk ut, og vi ønsket oss en tur med utsikt, og gjerne en litt spektakulær en. Litt utforende å velge, da skredfaren fortsatt var høy (3) og med tanke på skredene vi observerte dag før. Valget ble Keipen, med en avtale om at alle skulle vurdere kontinuerlig. Dagens turfølge var Sarah og Terje, Marit og John, meg, Margaret, Sara, Elisabeth og Kristian. Mats hadde fortsatt vonde knær.

Vi parkerte ved Mefjordvatnan og trasket opp igjennom skogen, opp på ryggen på venstre side og innover mot flata før man velger rute. Da vi så ruten med samme innslagspunkt som Grytetippen så vi at det hadde gått et stort flakskred i halve siden, og som hadde flere skispor inn og ut. Vi hadde sett tre biler på parkeringsplassen, men kun to turfølger, og bestemte oss derfor for å kontakte politiet (nok en gang). Heldigvis møtte vi det siste turfølget litt etter, men jeg ble likevel dagens dyreste da de iverksatte søk i skredet.

Med dette i bakhodet ble vi usikre på om det var forsvarlig å fortsette, da vi syntes også den alternative veien så bratt ut i virkeligheten. Vi møtte en lokal, og etter diskusjon med han og inngående studier av Regops bestemte de fleste seg for å forsøke, men med stor avstand i henget. Vi gravde også et profil og fant det svake laget ca 30 cm nede.

Vel oppe fra henget kom vi opp på en smal rygg der man går ca 3 sikksakker før ryggen blir bredere. Litt lengre oppe satte vi fra oss skiene og tuslet til topps. Jeg tok på stegjern (mest fordi jeg hadde båret på de hele uken), og endelig var det en faktisk varde å sparke i! Utsikten var spektakulær.

Nedkjøringen ble også en suksess, med flott føre i henget og herlig slush videre ned.