Fuerteventura dag 3 - i militært område (17.03.2018)

Montana Blanca
Dagen startet med en tur nordover i retning Pajara. En vei ledet halvveis innover mot toppen, men dette var en militær vei, så jeg parkerte langs hovedveien og ruslet litt langs militærveien et lite stykke før jeg skjente opp til toppen. Enkel tur, toppen ligger på grensen til det store avsperrede militære området vest på øya. Vakkert sikkerhetsgjerde som enkelt kan forseres om man vil.

Montana Entresalas
Det bar litt tilbake samme vei som jeg kom, og en haug på 335 meter skulle beseires. Kort og grei tur dette også, samme sort militærgjerde på toppen her også. God oversikt over militærområdet herfra. Ingen aktivitet å se en lørdag morgen.

Gavioto
Denne toppen hadde jeg sett på som en mulig dumpekandidat. Den ligger 4 kilometer inne i et stort militært område. Ved inngangen sto det et skilt på utenlandsk, svært vrient å forstå for meg. Bommen var lukket, men ikke låst, så jeg kunne kjørt innover et godt stykke, men lot tyskeren stå igjen og ruslet innover langs veien. Langt å gå, men ikke så ille mange høydemeter. Da jeg nærmet meg toppen så jeg noen skikkelser på lang avstand. Heldigvis var det geiter og ikke grønne menn. Mye militærskrot etter at grønne menn har lekt seg, ellers grei og lang vandring. Trig.punktet ligger noen hundre meter lenger ut en høyeste punkt. Jeg burde egentlig tatt turen dit, men tenkte at det var tryggest å være inne i den militære sonen kortest mulig tid. På de fleste kart er dette området merket som en stor hvit flekk eller rødskravert. Ruten jeg gikk er ikke i nærheten av militære installasjoner og går stort sett oppe på en rygg med vei/bilspor

Montana Sicasumbre
På veiens høyeste punkt er et utsiktspunkt. Herfra er det en fin rygg å gå et stykke bortover før en bratt kneik går opp til toppen. Kort tur. Masse folk på utsiktspunktet, men ingen brydde seg med å følge galningen til topps. Samme plass er utgangspunkt for en litt høyere topp. Jeg hadde imidlertid lyst på en badepause nå og lot toppen vente.

Morro de la Burra
Etter en lang badepause gikk turen ut på Jandia-halvøya igjen. En vei går innover en dal opp i et skar mellom 2 topper. Jeg presterte å kjøre langt inn i feil dal på en veldig dårlig grusvei før jeg fant ut at jeg var feil sted. Tilbake igjen og inn neste dal. Da gikk det bedre. Veien er ikke skiltet, men avkjørselen er fra den gamle hovedveien her, innunder en motorveibru med bensinstasjon og bussparkering. Oljegrus med en del dårlige partier, best å være vaktsom sjåfør innover her. Oppe i skaret var det fin utsikt. Jeg gikk først opp til høyre på en ikke kjørbar vei et stykke. Herfra til toppen var det ikke langt, men en ganske så smal og luftig egg måtte forseres. Vinden oppe på kanten her er ikke å spøke med, men med litt stødig gåing og småklyving kom jeg da til topps. Det er mulighet for å nå denne toppen med lang vandring helt nede fra fylkesvei 2, om man skulle ha høydeskrekk.

Morro del Joroa
Tilbake til tyskeren var det opp på den andre siden av skaret. Kortere opp til denne toppen og ingen klyving. Det tok tid likevel, ganske stiv motbakke til topps, etter en lang dag.

Montana Blanca
Det var noe kjent med denne toppen. Jeg hadde faktisk vært på en topp med samme navn tidligere på dagen. Under tvil tok jeg fatt på den siste toppen jeg manglet i området. Jeg kjørte først et stykke nedover dalen, så gikk jeg opp i det dype skaret vest for toppen. Jeg fulgte bekkefaret innover et stykke, før jeg gikk over på en bratt sandrygg opp til ryggen, derfra videre bratt et stykke før den snille ryggen til topps. Tilbake igjen så jeg nesten ingenting med en veldig lav sol imot langs ryggen bortetter. Jeg rakk ned til tyskeren idet solen forsvant fra de høyeste toppene omkring. Lang dag dette !