Mini-ekspedisjon i Ulvik (24.02.2018)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Mjølfjell (673m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 28h 57min |
| Distance | 36.3km |
| Vertical meters | 1,908m |
| GPS |
|
| Ascents | Vassfjøra (1,633m) | 24.02.2018 |
|---|---|---|
| Øykjafonn (1,604m) | 25.02.2018 |
Dag1: Whiteout og overnatting på toppen av Vassfjøra
Denne turen var Øyvind Brekkes ide. Drømmen om en liten vinterekspedisjon med overnatting på toppen av Vassfjøra luftet han på forrige Peakbooktreff på Sæbø. Jeg var ikke vond å be.
Denne februarhelgen bestemte vi oss for å ta turen. Jeg hadde lånt en leiebil fra nabobil.no, og kjørte avgårde fra Bergen kl 08.30 lørdag morgen. Øyvind hadde kommet med tog fra Drammen dagen i forveien og overnattet på Fleichers på Voss. Jeg plukket han opp her og vi fortsatte videre mot Mjølfjell, som var startstedet for turen.
Praten hang som vanlig løst og vi tullet og tøyset om alt mulig rart. Øyvind skuet opp mot toppene på Raundalsryggen i det vi kjørte gjennom Raundalen. Nå var det ganske så grått der oppe. Været var ikke så godt som det var lovet. Istedet for sol, var det nå helt overskyet og på grensen til snø.
Veien innover her er smal og delvis uoversiktelig. Likevel veldig koselig. Vi ankom omsider Mjølfjell Ungdomsherberget og parkerte utenfor. I tilfelle vi skulle være skikkelig uheldig, la jeg igjen en ekstra bilnøkkel i resepsjonen. Etter en liten ompakk, stod vi klare til marsj med hver vår tunge storsekk.
Etter militæret får jeg alltid assosiasjoner til øvelser når jeg skal gå med stor pakning. Vi fortsatte nå i scooterløype innover mot Slondal. Tempoet var rolig. Viktig å ikke pushe hardt i starten.
Like før vi gikk ut på Slondalsvatnet traff vi på en familie fra Vik i Sogn. Øyvind, som har flere kjenninger i bygden, begynte med det samme å lete etter felles bekjente. Noe han også fant. Etter å ha ønsket familien god tur, fortsatte vi over det avlange Slondalsvatnet. Koselige hytter inne ved Slondal. Omsider nådde vi sørenden av vannet og fortsatte nå oppover elven Bruåni og gikk deretter inn i en trang dal, hvor sommerstien også går. Oppover her var en del bratte partier, og med de tunge sekkene måtte vi gå slakt sikksakk oppover. Brillene dugget voldsomt. I tillegg merket jeg at det var på tide å skifte til langfeller. Glapp en del med kortfeller opp her.
Da vi var kommet opp det bratteste partiet, tok vi en drikkepause før vi fortsatte opp mellom høyde 1054 og 1028. Greide å gjøre en liten tabbe ved å holde til venstre opp mot Småfagerdalsvatni. Vi tapte ikke så mye tid på det. Snudde og gikk sørover, opp en liten høyde før vi gikk ut på Kvannjolvatnet, eller "Kvannjaoulvatni" som høvdingen i Vik ville kalt det.
Deilig å komme ut på flaten igjen. Solen så vi aldri noe til. Den var lovet fra klokken 12, men nå var det allerede sent på dag. Vi kom nok ikke til å se den. Vi fortsatte inn i viken på nordsiden av Reinskardnuten og videre opp til Skipanutvatnet. Her oppe var sikten ganske så flat. Etter å ha gått et lite stykke på land langs vannet falt jeg plutselig ned en to meter høy skrent. Jeg hadde ikke mulighet til å se den. Øyvind, som gikk bak, så meg bare forsvinne ned.
Jeg kom meg på beina igjen og vi fortsatte ned til sørenden av Skipanutvatnet. Herfra startet vi på oppstigningen mot selve Vassfjøra via det gryteformede partiet øst for Svana. Oppe ved det vesle vannet tok vi en matpause. Det snødde lett og temperaturen hadde sunket litt.
Vi fortsatte videre oppover et bratt parti og kom omsider opp på den slake toppryggen til Vassfjøra. Her oppe mistet vi all sikt. Det var fullstendig whiteout. I tillegg begynte det å skumre. Jeg tok frem GPSen og gikk med denne i hånden herfra. Uten denne kunne vi like gjerne gått med lukkede øyne. Det var umulig å se noenting.
Jeg gav jevnlige oppdateringer til Øyvind, som var tildekket av rim, om hvor langt unna toppen vi var. "300m, 200m, 100m". Vi så frem til å sette opp teltet nå. Plutselig dukket en diger og mørk skikkelse opp fra tåkehavet. Det var toppvarden på Vassfjøra.
Vi gikk opp, satte fra oss sekkene og tok frem hodelykter. Det var nesten helt mørkt nå. Vi tok noen bilder av hverandre på varden før vi fant frem teltet. På et lite platå bak varden satte vi opp teltet. Her var det paddeflatt og vi var i ly for vinden. Helt perfekt.
Jeg gravde en kuldegrop før vi bar inn tingene og fyrte igang primusen. Til middag var det Real Turmat med kylling og karri. I tillegg hadde jeg tatt med en pose snop og hver sin øl. Øyvind hadde to svære bokser med kake. Det ble rene festmåltidet der oppe.
Kvelden ble brukt til å snakke om fjell og turer. Ikke minst snakket vi en stund med Sondre på telefonen. Han var på vei til Asker. Litt senere ble vi stående utenfor å se på månen og skyene og feide forbi. Utrolig stilig. Det var deilig å legge seg i den tykke dunsoveposen, høre på vinden og tenke på at vi lå i telt på toppen av Vassfjøra på 1633 moh. God natt!
Dag 2: Fin morgenstund etterfulgt av mer whiteout på Øykjafonn
Neste morgen våknet vi i 09.00-tiden, spiste en feltrasjon og drakk en kopp med kaffe før vi gikk ut fra teltet for å se hvordan det virkelig så ut her oppe. Været var bra. Solen forsøkte å trenge seg igjennom skydekket. Vi hadde god utsikt ned mot Ulvik og Osafjorden i sør og Hardangerjøkulen i øst.
Prosessen med å smelte snø til alle drikkeflasker og termoser tar sin vante tid. Vi ryddet campen, og klokken 12.30 stod vi klare med ferdigpakkede sekker. Planen denne dagen var Øykjafonn og derfra tilbake til Mjølfjell.
Vi fulgte nå ruten samme vei ned igjen fra Vassfjøra. Det gikk unna med de store sekkene på ryggen, og det var behagelig å ha god sikt. Været var ypperlig akkurat nå. Det var også morsomt å se sporene vi hadde laget på vei opp. Skjeve og ujevne. Tydelige tegn på dårlig sikt.
På ryggen var føret noe hardt. Lenger nede var det deilig pudder, og det var gøy å frese nedover. Vi kom ut igjen på Skipanutvatnet og fortsatte i sporene våre mot nordvest før vi tok en avstikker mot Fløyelsvatni. Etter å ha krysset det nordlige vannet, tetnet skyene til og tåken kom tilbake. Det luktet GPS-kurs i dag også.
Da vi var kommet opp på rundt 1400 moh tok vi en mat og drikkepause. Det var mye igjen av kakene til Øyvind, og det var luksus å bare kunne hive innpå. Masse energi. Det begynte å snø og igjen så vi hvitt, hvitt og mer hvitt. Jeg tok frem GPSen og holdt kontroll på kursen. Begynner snart å bli en vane dette her.
Omsider fikk vi øye på toppvarden på Øykjafonn. Det ble kun et par bilder på toppen og en rask drikkepause før vi startet på nedstigningen. Vi rant nå nedover mot Fagerdalsvatnet på vestsiden. Vi tok det varsomt nedover i den dårlige sikten. Vi fant noen spor som gjorde det lettere å se konturene i snøen. Vi fulgte disse hele veien ned til vannet. Et sted hektet jeg skien i en skavel og stupte fremover. Fikk meg en skikkelig lårhøne da jeg landet med låret inn i en annen skavel.
Etter en mundfull med kake krysset vi Fagerdalsvatnet og fortsatte videre ned i lien mot Slondal. Nedover her er helt ypperlig for skogskjøring på rando. Det var noe som gikk opp for meg her. Passe bratt, men under 30 grader og stor avstand mellom trærne gjør dette til et flott alternativ på dager hvor skredfaren er høy. Et flott sted å ha hytte. Mange høye og flotte topper i nærheten også.
Etter å ha kommet ned i fin stil på Slondalsvatnet var det bare å følge sporene tilbake til skiløypen og herfra ned bakkene til Ungdomsherberget, som vi nådde rundt kl 17.30. Vi hev sekkene i bilen og skiftet til tørre klær før vi satte oss inn i baren på herberget og ble servert deilig kaffe av resepsjonisten. Hilste på noen hunder oppe i peisestuen før det var på tide å kjøre hjemover.
I bilen ble det Nightwish og AC/DC og litt mimring av turen før vi ankom Voss. Her slapp jeg Øyvind av. Han skulle ta nattoget til Drammen. Han meldte dagen etter at han ikke hadde sovet et eneste sekund i løpet av denne togturen. Jeg kjørte videre til Bergen. Tusen takk for nok et eventyr og uforglemmelig tur, Øyvind!
Flere bilder fra turen
Kart
User comments
Fantastisk trivelig minne! :)
Written by Øyvindbr 14.12.2023 11:47På leting etter bilder av Storeflåtten i det fjerne ble det naturlig for meg å sjekke Vassfjøra-utsikten. Og da kom jeg over dette gamle minnet som virkelig var en legendarisk tur Endre! Jeg må finne ut av det med rett margarin til sjokoladekaka så den kan bli med på en tilsvarende vintertur igjen...! :)
Sv: Fantastisk trivelig minne!
Written by Fjellsamleren 14.12.2023 16:08Det var en god ide å gå inn her for å se Storeflåtten fra Vassfjøra. Den tar seg virkelig godt ut derfra. På samme måte som at Vassfjøra tar seg godt ut fra Storeflåtten ;)
En fantastisk tur dette også. Ikke få ganger jeg har hentet frem denne rapporten for å mimre :D