Årets første 2000 m-topp (24.02.2018)

Strekka fra Tyin til Eidsbugarden er 19 km lang og er en dagsmarsj i seg selv i vinterperioden. Med beltebil tar turen ca. 35 min. Espen og jeg tok vorstehekspressen innover. Det tok ca. 2 timer inn til Eidsbugarden med nødvendige pauser, og derifra dro Lykke og Aron oss ytterligere 4 km over Bygdin og til ved foten av Høystakkane. Totalt 2,5 time fra Tyin og inn hit. Der kunne hundene endelig løpe løst, og Espen og jeg tok på fellene og beveget oss oppover for egen maskin. Vi rakk så vidt å passere 1300 moh før skydekket begynte å sprekke litt opp og plutselig stod vi over tåka. Først da skjønte vi at vi kom til å komme helt til topps i dag allikevel.

Vi kjente sola som varmet. Dunjakkene pakket vi ned i sekken. Kroppen var full av energi og det gikk lett å ta seg oppover fjellet. Etter hvert som høydemetrene ble flere dukket det stadig opp flere kjente topper omkring oss. Til slutt forsvant tåka helt og fjellheimen stod igjen i sol og gnistrende, kald nysnø. Vi brukte rundt 3 timer fra nede ved Bygdin og opp til toppen. Selv om det var varmere i sola, var det allikevel kaldt. Jeg ville ha tippet rundt 20 minus på toppen, for det var ikke mange sekundene jeg orket å ha av vottene, til tross for at det nesten var helt vindstille.

Nedkjøringen var helt magisk. Med ca. 10-15 cm med lett nysnø føltes det som en drøm å kjøre nedover med utsikt over Jotunheimen. Det ble en stor kontrast til nedkjøringa ned fra Loftet (2170 moh) som Lone og jeg hadde forrige helg. For i dette området var det mer snørikt og mindre vindpåvirket. Vi hadde rett og slett pudderføre.

Vi var nede vannet rundt kl. 1600. Her var det allerede blitt skygge og kaldt. Kulda beit i nesa. Jeg måtte trekke buffen over for å beskytte nesetippen så den ikke skulle falle av. Vi benyttet oss av vorstehekspressen tilbake til Eidsbugarden også, men tempoet var ikke særlig høyt. Men nå skulle vi bare komme oss over vannet også skulle bikkjene endelig få hvile. For på returen hadde vi bestilt beltebil tilbake. Vi ankom Eidsbugarden akkurat 10 min for sent for å rekke beltebilen som gikk tilbake til Tyin kl. 1615. Men det var uansett ikke den vi hadde bestilt plass på. Heldigvis fikk vi vente inne i gangen på Fondsbu med bikkjene til beltebilen vår skulle gå kl. 1800. Det var to slitne hunder som krøllet seg sammen på de varme flisene på gulvet i gangen. Espen kjøpte både kakao med krem og vafler med syltetøy og rømme på. Det smakte herlig etter en lang dag i fjellet.

Trykk her for å se bilder.