Rundtur i kupert terreng over nipene (22.10.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Nordre Skulstad (350m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 5h 24min |
| Distance | 13.4km |
| Vertical meters | 1,029m |
| GPS |
|
| Ascents | Hananipa (718m) | 22.10.2017 |
|---|---|---|
| Krånipa (706m) | 22.10.2017 | |
| Raudfjell (671m) | 22.10.2017 | |
| Raudnipa (711m) | 22.10.2017 |
Jeg plukket opp Raymond på Landås klokken 09.45. Herfra kjørte vi videre til Trengereid og parkeringsplassen på Nordre Skulstad. Planen denne dagen var en rundtur over Krånipa, Raudfjell, Raudnipa og Hananipa.
Raymond er en kollega på jobben i Fjordkraft. Han har bestemt seg for å dra mer på tur fremover, og ønsker å utforske naturen i og utenfor Bergen. Det gledet meg stort å høre at jeg hadde bidratt til inspirasjon, og ikke minst at han nå ønsket å bli med meg på tur. Jeg tenkte denne rundturen ved Trengereid var perfekt. Her kunne han få flott utsikt, gå i nydelige omgivelser, og kanskje det beste av alt - kjenne på stillheten i en folketom natur.
Været var helt greit denne dagen. Det var overskyet og mildt. Vi startet med å gå oppover anleggsveien til demningen ved Skulstadvatnet. Her tok vi til venstre og fulgte skilting mot Krånipa. Jeg visste på forhånd at stien opp til Krånipa var så som så. Jeg hadde derfor ikke høye forventninger. Likevel ble jeg litt overrasket over hvor lite populær den er i forhold til Hananipa. Vi fulgte skilt mot Krånipa, men etter å ha åpnet en grind, stoppet stien opp på eiendommen til en hytte like bortenfor. Vi prøvde stien ved siden av gjerdet, men jeg skjønte raskt at denne bare gikk ned til Kråni. Derfor måtte vi belage oss på å bane vår egen vei gjennom busker og gress i riktig retning.
Praten hang løst i bakkene opp til Krånipa. Temaet var stort sett salg. Noe vi begge jobber med, og som vi er interessert i. Raymond er flere ganger kåret til månedens selger i tidligere jobber, så det sier seg selv at han er dyktig.
Vi hadde funnet et slags tråkk oppover, men det var såpass dårlig at vi nesten ikke la merke til det. Terrenget var uansett såpass lettgått at det ikke gjorde noe. Vi ankom den første varden på toppryggen til Krånipa i vakkert formiddagslys. Flott utsikt sørover mot Sunnhordland. Vi tok noen bilder og fikk på oss litt mer klær. Det blåste godt på toppen så vi fortsatte med det samme bort til varden på toppunktet, som ligger like sør.
Vi tok fatt på nedstigningen, som gikk i delvis bratt og vegetert terreng. Ikke noen store utfordringer her. Gikk deretter videre opp på Raudfjell. Fin varde her oppe, men ingen tegn til menneskelig aktivitet i terrenget. Merkelige greier. Jaja, urørt er jo fint.
Fortsatte nå videre i meget kupert terreng. Makan til opp og ned. Nesten litt komisk. Terrenget er som sagt lettgått, så det gjør ingenting, men jeg hadde forventet et eller annet tråkk over her. Kom omsider ned til Holmavatnet. Da vi la merke til hvor mange flate steiner som lå i strandkanten, klarte vi ikke å dy oss. Sekken ble kastet av. Her skulle det arrangeres konkurranse i steinsprett. Reglene var enkle - ti kast til hver av oss. Raymond tok her en knepen seier med 13 sprett fremfor mine 12.
Da konkurransen var overstått, forsatte vi rundt Holmavatnet på østsiden og tok deretter fatt på oppstigningen mot Raudnipa. Like kupert oppover her. Fant noen alternative klyveruter på slutten, som var noe mer spennende. På toppen av Raudnipa tok vi en matpause. Utsikten ble bare bedre og bedre. Nå så vi ned mot Vaksdal. Jeg forsikret Raymond om at det kom til å bli enda bedre når vi kom opp på Hananipa. Han så ut til å ha det helt topp, og forklarte at han virkelig skulle gjøre mer av dette fremover.
Nå startet en noe kjip nedstigning fra Raudnipa. Nedover Trollabotnen var det kupert. Da vi kom ned til tregrensen ventet tett vegetasjon. Vi fant vår egen rute og brøytet oss gjennom buskaset mens vi fortsatte videre opp mot Hananipa fra Vindskaret. Ingen sti oppover her heller. Faktisk ikke tegn til noe tobeint aktivitet i terrenget. Kun tråkk etter sau og hjort.
Kom omsider over tregrensen. Alltid like deilig og befriende. Nå kom også solen frem. Nå var det bare å ta av jakken og nyte. Skulle hatt solbriller. T-skjorte og solbriller i fjellet når det nærmer seg november? Det gir jo ikke mening i det hele tatt. Er sjeleglad for bildene jeg fikk fra Gunnar dagen i forveien. Det snør godt i høyfjellet.
Raymond hadde fått vondt i lysken, men klaget ikke av den grunn. I stedet gav han jernet og viste solid viljestyrke, som den sunnmøringen han er. Vi ankom omsider Hananipa, og kunne nyte den flotte utsikten mot Osterøy, Vaksdal og fjorden nedenfor. Tok noen bilder fra utsiktspunktet på nordsiden før vi stakk opp til toppunktet. Deretter startet vi på nedstigningen til Nordre Skulstad. Meget behagelig å komme inn på sti nå. "Skjarmøretappe" kunne ikke vært mer treffende. Fylte vann i flaskene før vi omsider ankom bilen på parkeringsplassen litt over fem timer etter start. Tusen takk til Raymond for en flott rundtur. Må også nevne at innsatsen hans var helt suveren. Han forblir nok også den eneste som har gått denne turen i Converse-sko.
Kart
User comments