Læigas i sommervær (30.09.2017)
Written by vemundmathiesen (Vemund Mathiesen)
Ascents | Læigastinden (1,331m) | 30.09.2017 11:15 |
---|---|---|
Visits of other PBEs | Kvernmo p-plass (260m) | 30.09.2017 11:15 |
Det ekstreme septemberværet i Nord-Norge skulle ingen ende ta, og da måtte jeg jo rett og slett utnytte det. På besøk hos bestemor og bestefar, fikk jeg overtalt bestemor til å bli med opp mot kommunetoppen i barndomskommunen hennes, Gratangen. Vi kjørte opp til den gamle revefarmen ovenfor Kvernmo, og parkerte langs veien sammen med 2-3 andre biler. Flere som skulle utnytte finværet i dag!
Etter å ha kjørt gjennom Salangsdalen i 0 grader, blei vi overrasket av 17-18 varmegrader i det vi gikk ut av bilen. I tillegg blåste det varmt. Rett og slett helt utrolig vær å ha såpass seint i sesongen. Vi gikk langs traktorvei/sti fram til Leigassletta. Originalt hadde vi tenkt å følge stien opp til Britavatnet, og gå derfra opp på toppen. Dette endret vi på og satte i vei mot det tydelige "hyllesystemet" i nordflanken, som Otto beskriver i sin rapport. Ved foten fant bestemor ut at hun heller skulle nyte finværet mens jeg sprang opp på toppen. Absolutt greit for meg, sprekt av henne å bli med på tur i det hele tatt.

Gikk rimelig radig opp til snøen ved 1200 moh, men her var jeg sikker på at jeg måtte innse nederlaget. I det jeg gikk ut på snøen, viste det seg å være nærmere is enn noe annet, og det var uaktuelt å krysse her i såpass bratt is uten stegjern eller staver/isøks. Vurderte om jeg skulle bruke steiner som noen slags isøkser oppigjennom, men måtte jo ned igjen også. Det så ikke lovende ut nå, men jeg valgte å prøve å gå rundt snøen, selv om det så ut som den gikk rett ut over stupet på sørsida. Overraskelsen var derfor stor da jeg plutselig så to silhuetter av turgåere oppe mot horisonten over isen. Tydeligvis var det mulig å omgå hele greia.
Fikk litt fart på meg, og i det jeg kom rundt snøfeltet, så jeg at det var rømerket på en sti helt uten snøkryssing. Denne merkinga startet visst ved Kvernmo, og gikk helt til toppen via Britavatnet. Hadde jeg visst det på forhånd, hadde jeg nok valgt å gå den veien. I etterkant har jeg kommet fram til at ruta jeg gikk nok er den raskeste, og den er behagelig å gå på gress og jord fram til 1200 moh. Uansett kom jeg meg på toppen. Menneskene mot horisonten viste seg å være et turfølge på 3, inkludert fuglehund og jeger. De skulle gå fra Kværnmo til Øse, over Leigas. Null rype var observert så langt. Fikk en liten leksjon i motstandsaktiviteten under 2. verdenskrig, som alltid er spennende å høre om.
Nøt litt utsikt og tok noen bilder, før jeg småjogga ned til turfølget ved Roasmejavrrit. Det gikk radig i den myke vegetasjonen, og jeg var tilbake hos bestemor etter litt over halvannen time. Bestemor hadde kost seg i sola, og prata med en far og datter (rundt 10 år) som skulle sove i telt på fjellet over helga. Vi gikk tilbake til bilen i greit tempo, mens vi nøt det helt utrolige septemberværet.
Start date | 30.09.2017 11:06 (UTC+01:00 DST) |
End date | 30.09.2017 15:35 (UTC+01:00 DST) |
Total Time | 4h 29min |
Moving Time | 3h 57min |
Stopped Time | 0h 31min |
Overall Average | 3.0km/h |
Moving Average | 3.4km/h |
Distance | 13.4km |
Vertical meters | 1,134m |
User comments