Pionerruten på Falketind (12.08.2017)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Koldedalen (1,210m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 8h 46min |
| Distance | 10.7km |
| Vertical meters | 983m |
| GPS |
|
| Ascents | Falketind (2,067m) | 12.08.2017 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Pionerruta Falketind | 12.08.2017 |
Majesteten i Koldedalen
Jeg og Annelin hadde slått opp teltet like ved bommen i Koldedalen. En forfriskende og kjølig vind, samt elvebrus gav oss en skikkelig god natts søvn. Planen denne dagen var egentlig søreggen på Uranostind, men da regnet trommet på teltduken og vinden røsket godt, utsatte vi dette til dagen etter. I stedet valgte vi å drøye tiden litt og se an andre muligheter. Vi hadde det ikke travelt. Vi koste oss i teltet med en kongefrokost bestående av egg, rundstykker og kaffe.
Etterhvert ble vi rastløs. Foreløpig stod det mellom Hjelledalstind og Koldedalstind, eller Falketind. Annelin hadde ikke vært på noen av dem tidligere, men synes Falketind fristet mest. Da passet det jo utmerket å gå pionerruten. En rute jeg lenge hadde hatt lyst til å ta.
Etter å ha passert broen ved hytten på nordsiden av Koldedalsvatnet, tok vi av mot høyre og fulgte vardene og tråkket oppover. Ikke en veldig godt merket rute oppover her, men den er lett å følge dersom en bruker øynene litt.
Det var første gang jeg og Annelin var på tur sammen og jeg må si meg overrasket over hvor sprek hun er. Like før innsteget til Søggeken/Falkbreen passerte vi på en stor gruppe som skulle ha brekurs her oppe.
På breen var det på med sele, tau, stegjern og frem med isøksen. Et taulag som var på vei ned passerte oss i det vi skiftet. I starten laget vi våre egne spor oppover, men visste at det gikk et tråkk på venstre side. Dette kom vi inn på lenger oppe. Breen var stort sett snødekt, men vi fant partier med blåis her og der. Lenger oppe var det spektakulært å se massen av finstygg blåis som hadde bygget seg opp i et eneste stort kaos. Vakre naturopplevelser.
Været var surt, men det regnet ikke og innimellom fikk vi litt sikt. Det bratner litt til opp mot partiet hvor klyvingen starter. Omsider kom vi opp hit. Vi satte fra oss stegjernene, men tok med isøksen opp. Videre herfra gikk vi på løpende mellomforankringer. Vi måtte vente litt før vi kunne starte, da det var ganske så folksomt her. Noen skulle opp og enda flere kom ned.
Berget var vått, men her er det bare enkel klyving. Likevel var det veldig løst og en må være obs på steinsprang. Dårlig sikret er det også. Vi jobbet oss effektivt oppover og på slutten bratnet det litt til. Ingen store utfordringer, og vipps var vi oppe i skaret. Her bandt vi oss ut og kunne nå spasere bortover ryggen mot siste del av oppstigningen mot toppen. Været hadde bedret seg stort i løpet av de siste timene og det var like før skyene trakk seg vekk fra Falketind.
Da vi gikk oppover ryggen, fikk jeg voldsomme assosiasjoner til 2010 da jeg var her for første gang. Falketind er og forblir en spesiell 2K-topp for min del. Den er tross alt den første over denne magiske grensen jeg besteg. Akkurat nå var været ganske identisk med den dagen.
Annelin storkoste seg hun også. En sprek, blid og turglad jente. På den siste oppstigningen mot toppen fulgte vi grusstien som går mellom steinene. Deretter litt småklyving før varden kunne klappes. Noe utsikt fikk vi ikke foreløpig, men noe var i gang med å skje. Skyene kom og gikk og vi følte det bare var et spørsmål om tid før alt lettet. Jeg stod klar til å ta bilde av Annelin med mobilen hennes. Hun hadde stilt seg opp på det lille platået like nedenfor. Etter rundt 3-4 minutter gav vi opp. Knipset et raskt bilde, men det ble med skyer i bakgrunnen denne gangen.
Under matpausen kom flere folk opp. Stølsnostinden viste seg et lite øyeblikk, men gjemte seg før jeg hadde rukket å ta kameraet opp fra tasken. Etterhvert ruslet vi nedover igjen. Ved skaret ovenfor klatrepartiet laget jeg en standplass hvor jeg sikret Annelin med HMS-knute mens hun kløv nedover. Etterpå kløv jeg selv ned, og slik jobbet vi oss helt ned til breen.
Det hadde begynt å sludde, og vi ble ganske våte. Deretter var det på med stegjern og fram med øksen og ut på Falkbreen igjen. Nå var det bare å traske lett nedover og nyte det snødekte landskapet før vi kom tilbake til morenemassen nedenfor breen. Vi pakket sekkene og fulgte vardene og tråkket ned til hytten ved broen på nordsiden av Koldedalsvatnet og derfra anleggsveien tilbake til bilen.
En skikkelig kul tur. Jeg hadde fått et nytt inntrykk av Falketind etter å ha gått denne ruten. Kan sterkt anbefale den fremfor ruten opp fra Morka-Koldedalen. Nå var det bare å skifte til tørre klær og glede seg til en viltgryte i teltet. Tusen takk for turen Annelin.
Kart
User comments
Flott!
Written by JonnyA 22.08.2017 21:28Flott turrapport og flotte bilder.
Sv: Flott!
Written by Fjellsamleren 25.08.2017 22:48Tusen takk for det, Jonny.