Drøy "sisteetappe" Fusa 100pf (22.07.2017)  

Har en stund hatt to ubestegne topper igjen før Fusa 100pf-listen var komplett, men tur hadde blitt utsatt flere ganger; mest av værmessige hensyn. Ville prøve på den lange varianten, fra nord, med retur samme vei. I dag lå alt til rette; fridag og brukbar værmelding, men var litt usikker på hvor høyt det meldte skydekket kom til å bli. Potensielle turfølger hadde takket nei av forskjellige årsaker, så jeg parkerte alene ved Holmane P-plass, i mer enn godkjent sommervær. Fulgte traktorvei i nordøstlig retning noen hundre meter før jeg tok inn på det jeg antok var sti oppover mot Kikenosa, først østlig, så sørøstlig og tilslutt i sørlig retning. Ganske bratt siste 200 høydemeter, og litt vanskelig å finne stien, men fant et OK tråkk som siksakket seg oppover. Flott vær og fin utsikt særlig mot øst og nord, men et skyopptrekk fra sør skygget snart for solen, dog uten å gi noen betydelig forringelse av sikten resten av dagen. Langt i øst kunne jeg se den umiskjennelige profilen av Vassfjøra, og i nordøst bl.a Kvitanosi. Toppen lå litt inne på ryggen, men flott utsiktspunkt i vest, som jeg tok nærmere i øyensyn på returen. Videre sørøstover fjellryggen, hvor dagens turmål lå på rekke og rad, var det mye opp og ned, og det var langt; veldig langt syntes jeg; frem til siste ledd på rekken; Gjønakvitingen. Måtte prøve å finne "energiøkonomiske" traseer, og greide dette sånn noenlunde, etterhvert bl. a ved å benytte meg av stadig større og lengre snøfelt

Dagens topp nr 2, Raudaberg, hadde særlig på sin sørflanke innslag av mye rustbrunt fjell, herav trolig navnet. Matpakke rett vest for varden på Raudaberg; hadde blitt noen timer siden frokost, og etterhvert en del forbrukte kalorier, så nisten smakte fortreffelig. Videre måtte jeg et godt stykke ned, og noen steder også ganske bratt, fra Raudaberg ned til bandet mot Gavlen, dagens høyste topp.
Fra bandet mellom Raudaberg og Gavlen så jeg et sammenhengende snøfelt som gikk nesten til topps på Gavlen, og fulgte dette; særlig fint ville det bli å ha dette under bena på returen..
Jeg hadde i flere timer hatt Tveitakvitingen på min venstre side, nå begynte den sakte å forsvinne bak meg, også fordi fjellryggen nå svingte mer i sørlig og sørvestlig retning.
Greit videre fra Gavlen til Loftet. Holdt på å gå på en logistisk "blemme" her, da Loftet på min GPS var avmerket som Gjønakvitingen, og jeg tenkte at dette var et greit "turning point" for turen. Sjekket heldigvis Peakbook, og oppdaget at Gjønakvitingen 1213 var enda en halv kilometer lenger sørvest. Ville selvsagt ha med meg denne "Opptur Hordaland"-toppen også, og snart var jeg helt til endes på den nesten 10 km lange fjellryggen og kunne konstatere at både størrelse på varde og oppsatt turkasse tydet på at dette var den riktige Gjønakvitingen. Turboken var imidlertid i ferd med å gå i oppløsning, så vasstrukken var den; og skriftlig toppdokumentasjon følgelig helt umulig. Været hadde vært skyet de siste timene, men med solen av og til synlig gjennom et skylag av varierende tykkelse, og hele tiden med bra sikt. Min engstelse for lave tåkeskyer og det som verre var viste seg ubegrunnet, og alt i alt ble været bedre enn meldingene. Mildt og fint, og påkledningen følgelig "nokså lett". Flott utsikt ned i Hålandsdalen, vestover fjorder og øyer og sørover og østover Hardangerfjorden med tilhørende herligheter.
Tok ikke lange stoppet ved Gjønakvitingen, hadde en lang tur tilbake... Første halvimen etter at jeg snudde kom en velkommen oppklarning og ytterligere bedring av sikten.
Fikk som forventet god nytte av store snøfelt, og holdt av denne grunn flere steder mer på østsiden av ryggene på returen.

Etter atter (mye) mer opp og ned(nei, jeg tror ikke høydeestimatet på GPS er for høyt!) fikk jeg endelig øye på Kikenosa, og kunne ta fatt på de siste drøye par kilometrene ned til bilen, med Fusa 100pf-listen komplett; og et par Opptur-Hordaland topper på kjøpet.

Flotteste turer Fusa:

1. Daurmålsegga
2. Tveitakvitingen
3. Våganipen
4. Ottanosi