Kalvehøgdetoppene og noen til :) (06.07.2017)

Avreise fra Trondheim med TRefsnes (Trine) onsdag formiddag, med planer om å gå alle 12 toppene bortover Kalvehøgde/Leirungsmassivet.
Tok oss god tid nedover, blant annet med middag på Randsverk Camping hvor vi begge trives godt. Ankomst parkeringen ved Heimdalsmunnen rundt kl 18. Litt vanskelig å komme over de to bekkene der nede, men det gikk da greit til slutt. Gikk deretter rett vestover, over de forholdsvis tørre myrene og fikk kontakt med Leirungsåe rett nord for det lille vannet som ligger under Raudhamran (På returen så gikk vi sør for dette vannet og korteste vei til RV51, og deretter langs veien ned til bilen)
Fulgte deretter stien sør for Leirungsåe inn til vi var i nærheten av Tyskerplassen, slo opp teltet litt øst for denne.

© John Bårdset

Neste dag bar det oppover mot dagens første topp Munken, vi kom greit over elva som kommer fra breen og deretter opp til eggen. Vi gikk ganske tidlig ut på eggen, rundet under det markerte stupet, da det var en del snø i det lille søkket på nordsiden av ryggen.
På andre «rutekart» har jeg sett at man kanskje har gått opp på eggen litt senere enn det vi gjorde. Men det var helt greit og fint å gå der vi gikk.

© John Bårdset

Deretter var det bare å følge ryggen helt til toppen, med noen små omgåelser ut mot høyre der hvor det var hensiktsmessig.
Vi brukte vel 3t30min til toppen. Vi hadde planer om å bruke hele dagen så vi tok det veldig med ro og nøt den litt kjølige, men akk så fine sommerdagen. Vel oppe på Munken var det bare å begynne å samle topper bortover ryggen. De 7 neste toppene tok vi på rekke og rad i rolig tempo.
Fra Vestraste Kalvehøgde ble det verre, vi gikk frem til der hvor det hadde vært fornuftig å ta en rappell for å komme videre, men siden vi ikke hadde med tau var det uaktuelt ned der.
Fulgte derfor beskrivelsen på Peakbook, og gikk 30-40 meter tilbake til en godt markert renne som går ned i retning Torfinnsdalen.
Det var løst og bratt, men egentlig ingen problemer ned den renna. Det eneste var at vi var litt usikker på hvor langt ned vi måtte før vi rundet knausen. Til slutt, og lengre ned enn vi trodde, så vi noen varder og da var det enkelt og greit bort til ryggen igjen, da var vi rett under der hvor rappellen ville kommet ned.
Ryggen videre skulle i følge bibelen være grei skuring så vi var nå rimelige trygge på at vi ville få logget de tolv toppene! 
Men den gang ei!
Ryggen mot Leirungskalven var ikke så enkel som vi hadde trodd, dvs den var kanskje ikke så vanskelig…men kombinert med det luftige stupet til høyre og den bratte siden til venstre ble det stopp for oss etter hvert.
Først var den en enkel passasje langs en stor sprekk, som munnet ut i ett lite hakk. Her kunne vi enten klyve over den store steinen/knausen som sperret veien, eller runde ut mot høyre.
Vi valgte det siste, men jaggu var det langt ned der!..og steinene man går på den første meteren er ikke fast fjell, men steiner som er kilt fast i fjellet. Mellom noen av disse steinene kan man se rett ned 3-400 meter. En eller annen gang faller disse steinene ned og da er det slutt for den som går der akkurat da.
Etter denne passasjen er det åpent og fint i 2 meter før man skal opp på den siste lille fortoppen til Leirungskalven, som nå er kanskje 20 meter unna.
Det var noen små hyller/trinn ut til høyre, men der turte jeg ikke gå da det var langt ned om noe gikk galt, så jeg rundet rundt en stein og gikk opp på knausen på den måten. Helt greit.
Men der ble det stopp for meg, den siste utfordringen for å komme meg videre ned i det siste skaret før Kalven var nemlig på skrå ned en smal «rygg» med en passe stor stein som det tydeligvis var meningen at jeg skulle gå over eller som jeg ser noen andre har tatt bilde av, holde meg i steinen og gå på innsiden.
Etter den så det helt greit ut opp mot toppen. Men her var det nok både for meg og turfølget.
Litt skuffet snudde vi og gikk den lange veien tilbake mot Vestraste. På veien opp dit ble en ny plan lagt, jeg manglet av toppene fra Mugna mot Rasletind, og hun manglet alle 4! Dermed kunne det bli 10-12 topper allikevel.
Selv om returen bort til Mugna gikk raskere, vi trengte jo ikke gå opp på toppene nå, så ble det en lang dag uansett.
Siste topp Øystre Rasletind ble nådd 2045, etter 12t45m…og ennå gjensto nedstigningen til teltet.

© John Bårdset

Vi fulgte deretter ryggen nordvestover fra Øystre Rasletinden til vi nesten tittet ned på teltet, før vi så gikk rett vestover ned til elva fra breen. Ruten er vel tegnet inn i Bibelen så vidt jeg husker. Var veldig greit å gå ned her.

Nede ved teltet etter 14t50 min, hvor det ble grilling av burgere og pølser…og rødvin 