Majella er et svært massiv sørsørvest for Pescara på Adriaterhavskysten omtrent midt på "den italienske støvel", med mer en 30 enkelttopper over 2000 meter, hvorav Monte Amaro er høyest. Jeg hadde sett massivet; delvis dekket av skyer, fra Corno Grande et par dager tidligere, og hadde lyst å gjøre et forsøk i dag, med bra værmeldinger både på Yr, Storm og italiensk nettværside. Fant en turbeskrivelse skrevet av en engelskmann på internet, han og kjæreste/kone hadde brukt 4 timer en vei på turen, og vi regnet derfor med at vi skulle kunne klare turn på max 8-9 timer. Bente og jeg startet tidlig fra Alba Adriatica hvor vi hadde stasjonert oss en liten uke. Hadde GPS i leiebilen, men klarte likevel å kjøre feil et par ganger, og ble også ledet inn på et par "ukurante" kjøreruter. Dessuten var det lengre å kjøre enn vi hadde trodd, så vi var ikke fremme ved skianlegget på la Majelletta før ca kl 11. Kjøre oppover så langt vi kom, parkering på knapt 1900 moh nær Rifugio Bruno Pumilo. Videre oppover var veien stengt for bilen(men ikke for motorsykler)Vi traff straks på en "innfødt" med stor sekk, og han bekreftet at han også hadde tenkt seg på Monte Amaro, men med overnatting...Han så med vantro på oss da vi nevnte vi ville gjøre turen på en (etter hvert kort)dag; påsto turen en vei tok minst 6 timer. Vi la imidlertid avsted; ville se hvor langt vi kom. Først et par kilometer på vei, før vi kom inn på fin godt merket sti, som fulgte et par furubevokste rygger i retning Majellamassivet som vi kunne se ruvet der framme. Flott natur, og variert hovedsakelig fremmedartet flora. Stien fulgte terrenget en del opp og ned,
muligens netto litt ned fra stistart følte vi, før det begynte å stige skikkelig oppover, til å begynne med fortsatt i tett lav buskfuruskog, etterhvert over tregrensen. På ca 2400 moh passerte vi en "refugio"(Bivacco Carlo Fusco) hvor den brukbart merkete stien svingte skarpt mot høyre oppover småsteinet rygg.
Monte Amaro ligger utenfor synsvidde bak der et sted(altfor langt viste det seg) Fulgte rygg ca midt i bildet, lenger oppe svingte vi mot høyre
På vel 2500 moh passerte vi den første snøfonna; i det hele tatt lå snøflekkene overraskende langt ned i nordflankene. Like etter kom tåkeskyene sigende, og etter en liten stund var vi innpakket i tåke.
Auda, dette var en lei strek i regningen.. Plutselig gikk vi rett på vår venn som vi hadde snakket med på starten av turen, han stod og ventet på oppklarning ved en metallplate langs stien som sa et eller annet om Monte Focalone 2676 moh og naturreservat. Han våget ikke følge den noe utydelige stien videre mot Monte Amaro selv om han hadde vært her flere ganger tidligere. Fortsatt var det i følge ham nærmere 2 timer videre gange til toppen(Når jeg i ettertid ser på kartet tror jeg dette er i overkant defensivt anslått). Uten kart på GPS, pessimistiske råd fra en lokalkjent og et turfølge som definitivt ikke ville gå videre, var det en lett beslutning; vi gjorde vendereis og begynte på returen. Vi snudde oss flere ganger på returen og så at skylaget fortsatt lå tilsynelatende tett over ca toogethalvtusen meter. Først da vi kom ned på den asfalterte veien et par km fra bilen klarnet det opp, og vi konkluderte med at vi hadde tatt en korrekt avgjørelse, og bortsett fra manglende toppoppnåelse hadde vi alt i alt hatt en flott fjelltur.
Flere orkideer vokste ved la Majeletta; her ''Anacamptis pyramidalis'' (salepsrot)
Monte Amaro kan nok nåes på en lang dagstur, men da med tidligere start enn vår evt overnatting ved/nær Majelletta, også for å nå toppen før de vanlige middagslige skyansamlingene. En evt sykkel ville også kunnet korte ned på tidsbruken på veien før stistart.
User comments