Segla og Hesten på Senja (30.06.2017)

Tilbake på Senja

© Endre Myrdal Olsen

Etter å ha vært innom Finnsnes for å hilse på kompiser og hentet bagen jeg satte fra meg der i april, dro vi videre til Sørreisa for å overnatte i et flott leilighetskompleks. Dagen etter dro vi videre til mitt kjære Senja. Været var strålende og jeg hadde pønsket ut en topp som passet perfekt for en familie på fire, nemlig Segla. Vi kjørte inn til Fjordgård og satte i vei oppover stien. Det var med blandede følelser jeg skuet opp på Keipen og Grytetippen. Det er så nydelig her og jeg hadde fått muligheten til å ha nærhet til det hele ved å jobbe på Finnsnes denne sommeren. Dessverre hadde jeg takket nei av ulike grunner. Det var fantastisk å være tilbake, men samtidig trist å tenke på at jeg ikke skulle være her hele sommeren likevel. Jaja. Man må ta hensyn til andre ting enn flotte fjell iblant også.

Det var første gang jeg var på Senja sommerstid. Tidligere har jeg stått på ski, sett nordlys, vært på hvalsafari og fisketur her ute. Det var som de alle sa - det er fint her ute på sommeren også. Flere sa også det var finere her ute på denne årstiden. Det er jeg ikke enig i.

© Endre Myrdal Olsen

Stien oppover mot Segla var veldig god. Det yret av folk her i dag. Det er jo ikke så rart. Vi holdt et fint driv oppover. Mor og søster kjente høydeskrekken ankom da de tittet bort mot veststupet. De klarte seg likevel veldig bra. Vi ankom toppen av Segla og ble vitne til en sinnsyk utsikt. Det var god plass på toppen, men man skal trå varsomt ved steinene på toppunktet. Veststupet er nemlig en 640 meter loddrett vegg som leder rett ned i sjøen.

© Endre Myrdal Olsen

Vi traff på et hyggelig ungt par vi snakket litt med på toppen, og det kom stadig flere folk. Etter å ha sittet en god stund og bare preiket og nytt tilværelsen, startet vi på nedstigningen. Min tur var ikke helt over enda. Jeg dro ikke helt inn hit uten å ta et bilde av Segla fra den berømte vinkelen. Fra nord har denne toppen en helt annen form. Den er skarp, alpin og majestetisk. Det er nesten rart å tenke på at det er samme fjell.

© Endre Myrdal Olsen

Resten av familien tok det rolig ned stien og vi avtalte å møtes ved bilen klokken 17.00. Jeg jogget nedover helt til jeg kom til tregrensen. Her tok jeg av fra stien og banet min egen vei rundt hele toppen. Her var det mye vegetasjon og store kampesteiner, men ikke noe vanskelig å ta seg fram i. Jeg havnet i et mer åpent terreng like ovenfor alpinanlegget ved Fjordgård og kom etterhvert innpå stien som ledet oppover mot Hesten. Allerede nå hadde Segla fått en helt annerledes profil, og den ble stadig mektigere. Jeg hadde lovet å være nede ved bilen til klokken var 17.00 presis, siden vi også skulle rekke butikken i Senjahopen. Derfor måtte jeg holde et høyt tempo oppover.

© Endre Myrdal Olsen

Jeg hadde egentlig ingen planer om å gå helt opp på Hesten for å ta bildet, men da jeg traff et par som kom gående nedover og spurte om jeg måtte helt opp, svarte de i kor "JA". Jeg fortsatte videre opp. Litt småklyving på slutten og så stod jeg på toppen av Hesten. Veldig flott utsikt her også. Dessverre stod solen i en ganske teit posisjon på himmelen nå når det var så sent på dag. Dette førte til at halve toppen var skyggebelagt. Det måtte jo selvsagt være noe. Jaja. Det kunne jeg ikke gjøre noe med. Måtte bare knipse i vei.

© Endre Myrdal Olsen

Etter å ha tatt bildene, pakket jeg sammen kameraet og spurtet nedover. Det var nå under 15 min til jeg måtte være ved bilen. Det skulle nok gå fint. Jeg gav gass og fulgte stien nedover alpinanlegget og videre ned til Fjordgård. Ankom bilen like etter at resten av familien hadde kommet ned fra Segla.

Etter å ha handlet i Senjahopen, dro vi til Ersfjordstranda og badet og deretter et stopp ved Tungeneset for noen bilder av Okshornan. De neste dagene skulle vi overnatte på Hamn i Senja. En veldig god start på Senja-oppholdet.

© Endre Myrdal Olsen

Kart