1.Maitur til Larsfonnfjellet - og årets råeste nedfart (01.05.2017)  

Hjemreisedag fra hytten, men også i dag gode værmeldinger, dog meldt noe tilskyende på Vestlandet utover ettermiddagen. Bente tilbake på hytten da hun skulle videre på kurs østover til uken. Hadde lenge tenkt på tur til Larsfonnfjellet, men dette hadde alltid kommet noe i veien, mest dårlig vær.. Men; i dag var muligheten absolutt til stede! I Myrkdalen så det ut til å være faretruende lite snø, og jeg så for meg atskillig bæring av ski. Krysset elven på bro og kjørte et lite stykke østover mot Årmot, men ca 400 meter etter brokryssing var det slutt på brøytingen. Her var det også straks mere snø enn lenger nede i Myrkdalen! Banket på et hus like ved veien og spurte om jeg kunne stå hvor veibrøytingen sluttet, men den hyggelige huseieren tilbød meg like godt å stå i tunet hans! Folk er gjennomgående hyggelige, da! Han fortalte at han hadde vært på Larsfonnberget selv dagen før, og kunne berette om noe harde skavler. Spente på meg skiene med en gang, og trasket oppover vei med solid snødekke; mine dystre spådommer om bæring av ski ble altså gjort grundig til skamme.

Fast og fin snø selv om ettermiddag, og snart passerte jeg syd for Revhaugen. Kunne se mange skiløpere komme susende ned fra Bjørndalskamben, og traff også flere lenger oppe, samtlige av disse turlangrennsløpere som hadde hatt rundturer i fine løyper rundt Larsfonnmassivet.

Også meget lettgått videre oppove vestflanken av fjellet, smeltet øvre par cm av snøen, fast og fint under, og passerte etter noe stigning to stølsbygninger på Steinset. Jevn bratt oppover til et flatere parti rundt tusen meter. Mange eldre spor, men kunne ikke se dagsferske sådanne. Været var strålende, tilskyingen som var meldt lot heldigvis vente på seg!

Bratte 200 høydemeter opp til Geitaberget, herfra kunne selve toppen tas nærmere i øyensyn. Måtte ned 30-40 høydemeter før siste stigningen opp til toppen. Østavinden for 2-3 dager siden hadde lagt opp en del fonner, og jeg var derfor litt obs på å unngå de bratteste hellingene. Solen hadde gjort jobben og myknet opp snøen nesten helt til topps, bare de siste 20-30 høydemetrene var preget av hardt "vaskebrett", Ikke mindre enn tre varder på toppen, den nordøstligste av disse høyest. Ypperlig utsikt i alle retninger. Kald vind fra østlig retning på toppen, og det varte ikke lenge før fellene ble tatt av og jeg begynte nedkjøringen.

Etter litt forsiktig kjøring helt øverst var det bare å slippe seg løs nedover, først i den solvendte sørvestflanken av Larsfonnberget. Kavet meg opp på bakglatte ski til Geitaberget, og så var det bare å kose seg videre nedover. Fast fint føre med tynt lag slush øverst, og stort sett meget forutsigbart underlag, noe som bidro til å gjøre nedfarten til kanskje den beste på flere år; helt fantastisk! Selve fjellturen, været, utsikten og ikke minst den utsøkte skikjøringen gjør at denne turen får et soleklart terningskast seks!