Etter tur til Håvikamulen hadde jeg tid til en liten topp på veien hjem, og med fortsatt mulighet til å unngå uanstendig sen hjemkomst. Kjørte opp til Kjøpmannavadet Parkering som hadde vært besøkt et par uker tidligere; beskjedne, og skulle det vise seg, smått "uryddige" Såta lå der ubesteget av min fot. "Rufsete" start på turen, med tett buskas og bratte skrenter, men noe bedre etterhvert ettersom jeg kom inn på flere hjortetråkk på vei opp sørøstryggen. Flatt parti på drøyt 400 moh, og her smådyp våt og tung snø. Berg og dal-tendenser også siste biten opp til toppen, som var markert med en liten stein delvis skjult i snøen. Opp til toppen fra sørsiden, ned via nordryggen, som var mindre kronglete. Skogbevokst toppunkt, utsikten ikke av de mest minneverdige.
Benutzerkommentare