Hemsedalstur (24.02.2017)  

© Morten Helgesen

Med litt forventning i kroppen var det omsider duket for en tur utafor Skigarden igjen. Over Golsfjellet mot Hemsedal bar det under blåblå himmel. Det var vel ikke før jeg nærmet meg Trøim med de første skyene synlig i vest at jeg ble minnet på realitetene. Lenger oppe i dalen kunne jeg også kjenne vinden dytte i bilen.
Mens jeg kjørte vestover, lurte jeg hele tiden på når det skulle bli mer snø. Det var jo nesten snøfritt langs veien. Men neida, mer snø blei det ikke. Jeg kjørte innpå en ubrøytet hyttevei og parkerte ikke langt fra Ershovdstølane.

© Morten Helgesen

Nye ski

Og snøen da? Og jeg som hadde tatt med flunkende nye ski for å innvie disse. Smart! Jeg slang på kortfeller og labbet i vei, over gress, busker, lyng og is ... ja også litt snø da. Kortfellene til Fischer hadde om mulig enda dårligere feste enn Åsnes sine, og jeg hadde verken med blåvoks eller langfeller i dag, så det ble bare å stille inn skituppene i passe defensiv vinkel. Sakte gikk det også, alt føltes veldig tungt i dag.

Vindfullt

© Morten Helgesen

På Bakkestølsnøsene var det så friskt at det måtte jobbes for å holde seg oppreist Jeg befant meg i et slags skille. Litt lenger vest lå skyfronten. Jeg var bånntæla, og trøtt etter en dårlig natt, og vurderte nå å slenge halen mellom beina og dra hjem igjen.
Men nede på Ershovdtjernet med vinden i ryggen og sola i fjestet, føltes alt litt lysere igjen.
Så jeg tok av meg skia og traska til fots i saktefilm opp til Høgesyningen. Toppen har et par nesten like høye punkt, så jeg besøkte naturligvis begge, nerd som jeg er, til tross for at det ene betød litt kamp i motvind.

© Morten Helgesen

Pudderlommer

Etter å ha lirket meg over litt is, skare og stein, kom jeg ned i den levendte østflanken fra Høgesyningen. Etter å ha sneket meg forsiktig forbi en diger skavl kom en kort perfekt bakke hvor selv ustø mann med fjellski kunne lage litt svinger.
Videre var strategien og få med toppene til Storeskardnose, men å ta det veldig rolig. Østvendt var det litt snø, men hele tiden kort vei ned til stein. Østflanken på Raudberg var også kjempefin, mens returen i motvind uten feller (kalde fingre så jeg ville ikke ta av og på hele tiden og ei heller slite de nye mohairfellene for mye nedover) og voks ble det tungt å spinne seg tilbake.

© Morten Helgesen

Siste biten fulgte jeg et bekkefar ned gjennom barmarkslandskapet og fikk ha på skia helt ned.