Sjøvdøla (04.02.2017)

Dag to av årets topptur-helg sammen med Odd Arne, Ole, Johnny, Tor Helge, Pierre og Øystein.

Start fra Rabben i Grøvdalen i grålysningen.
Krysset en del store gamle våte skred fra både Gjurafjellet og de vestre delene av Nyheitind-massivet. De var frosset på nytt og dannet store flanker bestående av snøklumper som var nærmest som en stein-ur.

Vi la ruta innom Svartvassbu for å ta en liten rast der. Siden det var så stabil og hard snø så tok vi likegodt å gikk opp i elvegjølet vest for Svartevasshøgda for å komme mer direkte på hytta. Skikkelig terrengfelle her ved mer utrygge forhold. Pausen innendørs var spesielt kjærkommen for undertegnede, da de gryende gnagsårene fra gårsdagen var i ferd med å slå ut i full blomst. Men etter en liten meter med sportstape var jeg på nytt fit for fight.

Videre østover og opp i retning vann 1014 før vi tok av sørover og opp ryggen i retning breen.
Dagen hittil hadde vert vindstille men i skaret her begynte med ett vinden å strupe, og oppetter ryggen var det riktig så friskt i kastene. Her var det også helt glassert speilskare, så skarejern og stegjern var gode å ha. Vi kjente også på at vi hadde gått hele dagen i skyggen. Heldigvis løyet vinden litt når vi var inne på breen. Gikk etterhvert nordover og opp på selve toppryggen. Mye speilskare i sidebratta også her så flere av oss synes det var greit med stegjern et stykke.

Endelig kom vi opp i sola en liten stund, og utsikten åpnet seg litt. Artig å kikke nordover og se ned på den mektige storveggen på Goksøyra. Vi gikk på ski til det gjensto ca. 50 høydemeter, som vi gikk til fots.

Fantastisk å tre ut av skyggen på toppen samtidig som utsikten eksploderer mot sør!
Virkelig en perle denne toppen!

Nedkjøringen bar selvsagt preg av snøforholdene, men vi fikk da satt en og annen sving her og der. Vi kjørte ned mot vann 1014 i skålformen øst for ryggen vi hadde gått opp. Ser for meg at dette partiet må være knallfint med litt bedre snø! Hos oss ble det mest nervøs skrensing på speilskare.

Deilig å legge på fellene igjen for noen ytterligere høydemeter tilbake opp mot Røndølskaret. Nå gikk vi ikke via Svartvassbu, men la sporet sør for Svartevasshøgda. Herfra kom vi på nytt inn i litt nydelig lav ettermiddagssol, og her var det faktisk noen flanker med ørlitegrann mykere snø slik at vi fikk cruise litt før siste etappen med skogsjukking.

Det var et knippe meget møre kropper som ramler inn døra på Piccola Mama Rosa på Åndalsnes for litt pizza, øl og brus, før retur til Lensmannsgarden i Innfjorden.

Film fra turen kan sees på Vimeo:
https://vimeo.com/204193664