Treningstur over Kistefjellet og Kvittinden (11.02.2017)

Kistefjellet - Blir nok en god stund til vi ses igjen

© Endre Myrdal Olsen

Jeg hadde lenge planlagt en runde over Vardfjellet, Kistefjellet og Kvittinden. Jeg bestemte meg derfor for å gjøre dette i dag. Da fikk jeg også plukket med meg Kistefjellet.

Da jeg gikk ut av døren denne morgenen, var jeg klar over at dette kanskje ble i kjedeligste laget på rando. Valgte likevel å se på det som en treningstur.

Jeg tok skiene i hendene og gikk til fots opp til vanntårnet like bak stuedøren. Herfra og opp til Vardfjellet har jeg gått flere ganger for treningen sin del etter jobb. Spente på meg skiene ved vanntårnet og gikk opp på Vardfjellet. Et drit kjedelig terreng der en blant annet går mellom store grantrær og annen tett vegetasjon.

På Vardfjellet var det nesten ikke snø. Til tross for å være rundt 400 moh, er den ganske så vindutsatt og forblåst. Fortsatte videre over Vardfjellaksla. Det tok en evighet over her og det eneste jeg tenkte på, var at rando ikke egnet seg her. Kom omsider bort til de høye stikkene som markerer anleggsveien opp til Kistefjellet. Dette må være noe av det styggeste jeg har sett i naturen. Folk kom nedover på ski med barn og noen kom til og med gående til fots. Jeg visste ikke om det var alpintbakke, hyttefelt eller utbygging jeg skulle sammenligne dette med.

© Endre Myrdal Olsen

Toppen var i tillegg veldig slak og føret var steinhardt. Da det i tillegg begynte å blåse opp nedenfor toppen, fikk jeg bare bekreftet at det blir lenge til jeg skal på Kistefjellet igjen. Motvinden var kraftig og eneste motivasjon for meg akkurat nå, var å komme meg opp på pur faen bare for å registrere den på listen. Det er ikke mange topper jeg tenker slikt om, men dette ble bare for mye av det dårlige. De stygge merkepinnene ødela mye av opplevelsen.

Kom opp på toppen og fikk tatt på meg mer klær før jeg tok av fellene i en fei. Rant så ned i skaret, tok på meg fellene igjen og gikk opp på Kvittinden. På toppen her oppe, kom snøværet. GPSen på mobilen gikk også tom for strøm. Typisk Ipone. Ned fra Kvittinden var det hardt og store skavler. Her forferdelig å kjøre ned her. Lyset var i tillegg helt flatt. Så ikke en jævla en kontur i snøen. Kom inn på den preparerte løypen lenger nede og staket meg inn i skitrekket. Fant deretter en rute mellom noen trær i bunn og kom etterhvert ned til Finnsnes sentrum. Tok av skiene og tenkte "Aldri den ruten igjen".

GPS - tom for strøm på toppen av Kvittinden