Tafeltinden (05.02.2017)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Koppangen |
|---|---|
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 5h 00min |
| Map |
|
| Ascents | Tafeltinden (1,395m) | 05.02.2017 |
|---|
Med en strålende værmelding for søndagen var det perfekt for å gå en noe lengre tur med randoneeklubben i dag, selv om det var også meldt stiv kuling. Noen forslag til evt. turer inkluderte Daltinden, Fastdalstinden og Tafeltinden, men til slutt konkluderte vi med at det var litt kjipt å gå opp Daltinden på denne tiden av året da mesteparten av turen går i nordsiden, altså skygge hele dagen. Jeg valgte å bli med til Tafeltinden da yr hadde meldt mindre vind der enn på Fastdalstinden :) Etter å ha spist en god frokost og ryddet opp soverommet på Magic Mountain Lodge, ble det avreise litt etter kl.9. Omtrent halvparten av gruppen dro til Fastdalstinden mens resten av oss kjørte til Koppangen, ca. en halvtimes kjøretur fra Lyngseidet. Slik som vi gjorde dagen før, delte vi oss i to grupper istedenfor å gå i en stor gruppe.
Etter en skredsøkersjekk begynte vi å tusle bortover gjennom skogen og etter hvert langs elva. Den første bakken ved inngangen til elvedalen er ganske bratt men det så ut som om det var godt dekt med snø og den raskere gruppen foran oss så ikke ut til å slite med å tråkke spor, så vi antok at det var relativt gode forhold her og ikke veldig hardt og glatt. Vi ventet til de hadde kommet seg opp før vi tok fatt på den; det var faktisk greit føre men stedvis var det noe mer isete som jeg synes var ganske ubehagelig å gå uten skarejern. Likevel, vi alle kom oss over dette partiet og gikk videre innover dalen. Fortsatt lite snø her og vi måtte av med skiene for å krysse elva og går noen meter for å komme opp den andre siden.
Lenger inn i dalen hadde den første gruppen valgt å gå en litt annen rute i forhold til 'normalruta', noe som førte til at vi var et stykke oppe i fjellsiden da vi gikk forbi vannet på ca.400moh. Jeg fikk låne et par skarejern fra Kaj før vi hadde kommet opp hit, noe som jeg følte meg veldig takknemlig for da det var stedvis hardt og ekkelt å traversere denne fjellsiden. I utgangspunktet var det ikke noe krise å gå en litt annen rute men det gjorde at vi måtte ta av skifeller og kjøre ned ca.100hm for å komme ned til normalruten igjen. Vet egentlig ikke hvorfor vi gikk denne omveien, men det er sånn som skjer når folk bare følger andres spor.
Og så var det på med skifeller igjen og vi fortsatte oppover nå på Koppangsbreen. Veldig fint føre her. Enkelte steder hadde det blitt flakdannelse i snøen, men det var stort sett i slakt terreng og ikke noe å været bekymret for. Her var det en lang og slak etappe oppover breen, hvor jeg stoppet underveis for å ta bilder. Selvsagt havnet jeg et stykke bak resten av gruppen som var lettere kledd og stoppet aldri for å se på utsikten ;) Men det viste seg å bli en god anledning for å få en ekstra nedkjøring på breen istedenfor å vente på meg og fryse......
Bortsett fra ca. 5 minutter i sola på Koppangsbreen, så vi ikke så mye sol igjen før vi hadde kommet opp til toppen, noe som jeg var noe skuffet over. Da vi var nesten helt øverst på Koppangsbreen så vi noen bresprekker hvor både Strupbreen og Koppangsbreen treffer hverandre, men det var fortsatt et godt stykke unna heldigvis. Herlig å se på Lenangstindane nå også, noe som alltid gir meg gode minner fra en fantastisk tur dit for noen år siden. Det var ihvertfall mer sol der enn på Tafeltinden!
Ved starten av topphenget tok vi en kort pause for å gjøre en vurdering av snødekket og diskutere strategi videre. Den første gruppen var allerede i gang med å gå opp dit og kom seg relativt lett opp med Micke foran, noe som tydet på at det var sannsynligvis OK forhold der og han var uten tvil den mest erfarne her mtp skredkompetanse. Likevel gikk vi videre med ca. 10m avstand mellom hverandre til vi hadde kommet opp det bratteste partiet - derfra var det bare en kort og slak etappe bortover til toppen hvor vi endelig traff sola :)
Det var deilig å kjenne på solvarme igjen og ikke minst får litt tid til å nyte de fantastiske omgivelsene og spise et par brødskiver. Stakkars Ainhoa slet med såpass kalde føtter at hun måtte av med skoene for å varme dem opp før vi begynte å kjøre ned. Jeg mener at noen i gruppen skulle kanskje hatt litt mer klær med i sekken for å gå en relatvt lang tur som denne, men jeg skjønner også at folk ikke vil gå med så mye i sekken når de forventer at de skal gå en kjapp og effektiv tur.... Uansett, det var fint skiføre å kjøre ned på og det gikk relativt bra frem til vi kom ned til vannet. Her begynte låren å kjennes litt slten ut og til slutt fikk jeg en ganske smertefull krampe i lårmusklene. Det har jeg aldri opplevd før - ihvertfall ikke under nedkjøringa, men da jeg hadde kommet ned til dalbunnen igjen ble det såpass ubehagelig at jeg ble nød til å sitte og vente til den gikk over før jeg kunne stake over den flate etappen tilbake til Koppangen!
Bortsett fra den siste etappen med krampe hadde det vært en veldig flott og nydelig tur med en trivelig gjeng!
User comments