Snøvading til Torsæterkampen - KT nr 33 (19.11.2016)

På vei til Lillehammer på besøk hos gamlingene (mine gamle foreldre) la jeg inn en avstikker til Østre Totens høyeste. Ikke lange omveien, og en hyggelig avveksling å kjøre vestsida av Mjøsa. Fint vær var det også meldt. Jeg var spent på snømengdene men satset på at det ikke var behov for ski.. Det skulle vise seg å være en bommert...
Kjørte av på Skreia, og herfra var det ca 10 km til Torsætra som var utgangspunktet for turen. Parkering på venstre hånd rett før Torsætra. Man kan kjøre noen hundre meter videre Garsjøvegen, men like greit å slippe bompenger for 3-400 meter.
13.43 satte jeg i marsj med mine to trofaste følgesvenner Mille og Alma (Jack Russell terriere).
Fra parkeringen holder man til høyre på Garsjøvegen etter noen hundre meter. Her er det skilt som viser veg til høyre inn på Totenåsstien. Det var kjørt opp fine skispor sørover, men ingen ferske spor innover Totenåsstien. Litt skeptisk tråkka jeg ut i ca 20-25 cm snø, og tenkte at detta blir tungt, men at det kunne vel neppe være like mye snø på stien inne i skogen og oppover lia.
Stien trekker inn i skogen, hold til høyre etter et par hundre meter, litt nedover, og krysser en bekk på en litt forfallen klopp, og snart en klopp til før den skrår sørvestover opp lia. Jeg fikk heldigvis rett i at det var noe mindre snø i skogen oppover den bratte lia - i hvert fall deler av stien. Fulgte en godt blåmerket sti, en god del langs bekkefaret, men måtte noen steder omgå litt grunnet en del nedfall. Høydemeterne gikk raskt i til dels bratt terreng.
På snaut 700 moh, dreier stien mot høyre og etter ytterligere drøyt 100 høydemetre på god sti (sommerstid), kommer man opp i litt mer åpent terreng, på en liten rygg øst for et myrdrag. Her var det stedvis fin utsikt ned til høyre.
Det var nå greit å være ferdig med de fleste høydemeterne, men uten ski eller truger ble den siste snaue km et slit i til tider snø opp til skrittet. Litt sørøst før myra sør for toppunktet vurderte jeg et øyeblikk å snu, ikke minst pga hundene som sleit enda mer enn meg. Så der tømte jeg ryggsekken og satte igjen ekstra tøy mv, og puttet Alma i sekken og tok Mille på armen før jeg traska/vada/krabba videre i djupsnøen. Det blir nye truger til jul i hvert fall... :-). Heldigvis var det lett å ta ut kursen til toppen pga masten som synes godt. Etter 1.37 t var jeg endelig oppe. Klokka var allerede blitt 1520, så det ble en kort matpause før returen. Mørket kommer fort på denne tiden, og det er jo tett skog på nedturen. Først 10m før masta på toppen så jeg spor av menneskeheten. Her var det kommet en person (Atomsilda fant jeg ut senere) opp fra nord på truger, og en elg hadde like sør for toppen passert fra øst. Hytta som skulle ligge på toppen så jeg ikke noe til...
Tilbaketuren fikk hundene gå selv hele veien. Fortsatt tungt for dem, men selvsagt noe lettere nå når jeg fikk tråkka opp på nytt i sporet. Småløp litt nedover lia og var tilbake på Garsjøveien akkurat når mørket kom sigende. Kliss blaut som jeg var blitt var det godt å få skiftet til tørre klær og smakt på vaflene på Torsætra og en kopp varm kakao.
Her fikk jeg også svar på hvorfor jeg ikke fant hytta på toppen. Det viste seg at den var blitt truffet av lynet i sommer og brent ned... :-((
Neste topp i Oppland blir nok med ski på beina. :-)