Hemningsfjellet og Dyrskardfjellet (26.09.2016)

Hemningsfjellet

Yr hadde meldt pause i alt regnværet, og hadde meldt 0,1-0,5 mm nedbær i løpet av dagen, så jeg tok sjansen på en ny tur til fjell i "Indre Lindås" i dag. Tok av til venstre like etter østre munning av Eikefettunnelen mot Eikemo. Passerte 2 bruer, parkerte i parkeringslomme rett over bro nr 2. Fant stistart ved å gå tilbake over broen, på venstre(vest) side av veien(i oppretning) Steinete sti oppover, etterhvert på venstre side av en vanndiger bekk etter alt regnet siste døgn, i vestlig og deretter sørvestlig retning, inntil stien svingte brått i nordlig retning og over elven på Sætrebrua. Glatt og sleipt på våte steiner. Videre herfra opp til (i hvert fall i bedre vær enn dagens..)smått idylliske Sætre. Videre på fortsatt nokså tydelig sti mot Eikemosætra. Like før denne opp sørvestflanken av Hemningsfjellet i hva som så ut som den minst bratte traseen. Ca halvveis oppe i stignigen snudde jeg meg og så en vegg av nedbør som allerede hadde visket ut konturene av Austledingen i sørvest. Snart var det over meg, nokså mye vann ble det, og etter ca 20 minutter var jeg temmelig våt; hadde relativt urealistisk kledd meg for "0,1 mm nedbør". Skremte opp en hjort; på ganske nært hold, på veien opp. Omsider slutte det å regne, men jeg var relativt kald og det var bare å holde kroppen gående

Selve toppen lå temmelig langt nord på det bølgete topplatået til Hemningsfjellet, med for en stakket stund bra utsikt til fjell i omegn.
Tok en mer nordvestlig og brattere trase ned igjen til Eikemosætra; igjen begynte det å regne men heldigvis ikke de mengder som på veien opp. Våte klær og heller kald kropp gjorde at jeg ventet med matpakke til jeg vel var nede forbi Sætre, og selv her ble dette en heller kald "fornøyelse". Vel nede ved bilen skifte til tørre klær og kjørte noen få hundre meter opp til endes ved Eikemo hvor jeg parkerte for en ny avstiger, denne gang mot

Dyrskardfjellet

Fulgte et GPS-spor jeg hadde fotografert og passerte rundt og delvis over et stort sand/leiredeponi rett vest for Eikemoelva. Krysset sistnevnte på betongbro og fulgte en delvis tilgrodd kjerrevei som gikk delvis parallelt med Eikemoelva til jeg begynte oppstigningen gjennom skogen til Dyrskardet, delvis inntil sperregjerde som varslet grense mot anleggsområdet rundt Husafjellet, hvor det var full virksomhet inkl sprengning på gang. Litt før Dyrskardet dreining litt mot venstre(nord)relativt bratt opp sør/sørøstflanken til Dyskardfjellet , hvor jeg delvis fulgte dyretråkk.

Et par nord-sør løpende rygger i toppområdet, hvor høyeste punkt lå på den vestligste av disse; umarkert i tett skog med meget begrenset utsikt. Ned igjen; godt fornøyd med lite tidbruk(i underkant av en time) på denne relativt uinteressante toppen, i litt mer direkte linje enn på veien opp.