Astridsola (Adtrid Solhjell)
Etter å ha kikka på Kleneggen fra hytta og snakka om den et par år, benytta vi oss av sol fra blå himmel og kjørte til starten av Gravdalen. Mye underholdning og spennende ting å utforske på veien. Først en hellar som det helt sikkert har overnatta folk oppunder, deretter en hare som løp opp foran oss i området nedre Høvelbotn. Mens vi spiste niste ved et lite vatn der i traktene, kikra vi opp en reinsflokk som lå på den øverste breen opp mot Kleneggen. Etter dette var det å gå mot den svake vinden fra nord, og runde ryggen opp mot Kleneggen såpass langt mot Eikesdal at ikke reinen skulle se oss. Hele familien kom vi oss innpå, og fikk ligge og studere dyra en halvtimes tid før de etterhvert ble skremt og løp ned. Ikke noe problem å ta seg elegant ned ura for disse skapningene. Astrid fikk lov å stille seg innpå dyra for å prøve å komme på "skåthållj" til å ta bedre bilder. Dette klarte ho fint ved å holde seg lavt og krype rett mot dyra. Vondt for reinsjegeren og ligge igjen og se på at hun fiksa dette selv, og at han ikke skulle lede showet ;-) Etter at reinsdyra stakk, var det ca bare 20 min igjen med ur før vi var på toppen av det høgste fjellet i Nesset kommune og et av Skaninavias 50 høgste. Da vi skrev oss inn i boka, var det 27 andre som hadde skrevet seg inn i 2016. Opptil flere av disse har peakbook-konto.
Fin tur ned igjen. Takk og pris for breene som avlasta oss fra mye ur.
En fin hellar som vi kunne tenke oss å overnatte oppunder en annen gang. Det var visst en fredlaus Eikesdaling som bodde i fjellene her oppe tidligere. Ungene var sikre på at han hadde sovet her...
Mann og barn studerer en gammel "knakke-plass" hvor tidligere mennesker har hogd ut redskaper i stein. Det lå
Store mengder små hvite steiner og det som så ut som Berg-krystaller samlet innenfor et lite område. (Var ihvertfall det LH mente). Uansett spennende for barna (og mannen) - Lågkleneggen i bakgrunnen.
18 reinsdyr, simler og ungdyr, holdt seg på breen i flere timer. Reinsbremsen er ikke nådig på denne tiden av året, så da hjelper det kanskje å stikke mulen ned i snøen. Astrid kom seg ca 150 meter nærmere enn dette, hvor vi andre lå og kika fra.
Fristende å fortsette denne veien, over Børa, Kalbotntind ned Stavaskora og komme ned innerst i Gravdalen, men det ble for drøyt å dra med ungene på dette.
User comments