Mannen (i Maradalen) - revansj og FULLFØRT Jotunliste! (16.08.2016)

Written by Olepetter (Ole-Petter Andersen) GSM

Characteristic Alpine trip
Duration 11h 30min
Distance 16.4km
Vertical meters 1,567m
GPS
Ascents Mannen (1,950m) 16.08.2016
Maradalsryggen (1,593m) 16.08.2016
Visits of other PBEs Stølsmaradalen (848m) 16.08.2016

Denne turen vurderer jeg å ta inn i boka jeg arbeider så smått med (arbeidstittel: Høy spenning på Skagastølsryggen), og derfor blir det en relativt kjappskrevet rapport her, men med mange bilder:
Etter fjorårets forsmedelige nederlag ved foten av Mannen, følte jeg at jeg hadde langt bedre odds denne dagen:
1) Viktigst: Jeg hadde med tau for rappell på returen
2) Jeg visste nøyaktig hvor jeg skulle starte
3) Jeg hadde med isøks til eventuell bratt snøflanke
4) Jeg regnet med en enklere tur fram til foten av fjellet, og dermed bedre tid totalt. (Startet fra hytta Stølsmaradalen kl 8.30)

Ser utover Midtmaradalen med Stølsnostinden som blikkfang.
Ser utover Midtmaradalen med Stølsnostinden som blikkfang.

Været var upåklagelig, men som forventet. Jeg "nøt" denne gangen stien opp mot Snørestødet, fordi jeg hadde ryddet denne for kratt og små trær i går ettermiddag, og som sist nådde jeg elva i Midtmaradalen etter cirka halvannen time, altså kl 10. På andre siden sto to tyskere og gauket om at elva var umulig å komme over! Jeg viste dem nordmannens resolutte og viking-barkede sinnelag, og kastet resolutt bukse, sokker og støvler i sekken, og vadet uanfektet elva. Enkelt her, og særlig med staver som støtte. Pipen i de to fikk en annen låt, og den ene begynte straks å snøre opp støvlene sine...

Storen hadde fått et lite melisdryss. Maradalsryggen til høyre, og man skimter litt av Mannen, tror jeg.
Storen hadde fått et lite melisdryss. Maradalsryggen til høyre, og man skimter litt av Mannen, tror jeg.

Fortsatte en halv kilometer opp dalen etter en sti på nordsida av elva. Hadde vært i kontakt med Mayhassen (Øyvind Mathiassen) om rutevalg opp fra Midtmaradalen til et lite vann oppe på ryggen like sørøst for Mannen. Det skulle visst være greit, men på fjorårets tur til Kjerringi virket denne ruta noe vanskelig. Når jeg nå så en annen og medgjørlig gressflanke opp på ryggen, valgte jeg heller denne:

Grassflanken jeg gikk opp. Brattest i øvre del, hvor jeg holdt til venstre i bildet, opp til laveste punkt i skaret.
Grassflanken jeg gikk opp. Brattest i øvre del, hvor jeg holdt til venstre i bildet, opp til laveste punkt i skaret.

Det er svinaktig tungt å gå bratte grass- og lyngbakker uten sti og med relativt tung sekk! Det gikk smått på slutten, og ble dessuten brattere. Det var i grunnen ikke så mange valgmuligheter helt øverst, men det holdt greit for meg. Ingen nervepirrende passasjer av noe som helst slag, men stavene var til god hjelp - ikke minst på returen.

Tok en liten pause oppå ryggen og fylte vannflaska igjen. Følte meg litt sliten, men var glad for at denne veien ikke utgjorde noen stor utfordring tilbake igjen. Var spent på veien videre, og det fortsatte i lettere terreng, men fortsatt med mange motbakker, opp over Maradalsryggen. Her dukket endelig dagens mål fram, etter snaue 4 timer:

Mannen i forkant, med et herlig bakteppe av kjente og besøkte alpine topper...
Mannen i forkant, med et herlig bakteppe av kjente og besøkte alpine topper...

Noterte meg at det lå en del snørester over ca 2100 meter, og var sjeleglad for at det ikke lå nysnø på (nord)østryggen på Mannen. Det ville nok gitt nederlag igjen.

Lettgått terreng, stort sett på snø, fram til foten av Mannen, hvor jeg konstaterte at forholdene var omtrent som sist gang. Jeg var tre uker tidligere ute i år, og fortsatt lå den øvre snøfonna omtrent som sist; dvs litt kinkig. Men heldigvis hadde jeg i år med isøksa!

Moroa begynner... (Det er den øverste snøflekken som utgjør et lite problem her...)
Moroa begynner... (Det er den øverste snøflekken som utgjør et lite problem her...)

(Nord)østyggen på Mannen

Tok nå en GOD og LANG pause med mat og drikke i sola. Satte igjen sekken, og tok et 50 m randotau om nakken, isøksa i hånda, en liten rumpetaske med gps, kamera, SPOT og en boks Battery, mobiltelefon og en kniv, samt at jeg tok på meg en lett og enkel klatresele, der jeg hektet på svaskoene og et par kamkiler og et kilesett. MEN rappelåtteren var forlagt i bilen!Heldigvis hadde jeg med meg en taubrems, som kunne brukes på omtrent samme måte. Noen ferdigknytte taustumper med tanke på rappell ble også lagt om nakken. Så var jeg klar - OVERKLAR!

Gikk opp til den øverste fonna. Normalveien går her helt ut til høyre mot nordkanten, hvor det stuper loddrett flere hundre meter ned mot Maradalsbreen. Her skal man passere noen mosegrodde sva, som danner en grunn "halfpipe". Pga snøen like ved rant det litt vann og mosen virket ikke helt tørr. Jeg hadde derfor overhodet ikke lyst til å begi meg utpå svaene, som også ikke lot til å være lette å sikre. Derfor ble det en alternativ vei, som sist gang, opp den bratte lille snøflekken. Det var hardt, og med isøksa hogg jeg ut gode trinn. Siden flekken ligger litt unna nordstupet, er det ikke så eksponert, og en eventuell rutsjetur stopper nok i steinura nederst. Likevel ville jeg ikke komme på gli, og sørget for gode trinn og god balanse hele tiden.

Etter om lag et kvarter eller tjue minutter var snøfeltet forsert, og dermed var jeg kommet like langt som sist gang, men på tryggere vis. (I fjor sparket jeg trinn med klatresko opp samme fonn, men da var den litt mykere. Dog hadde jeg ingen isøks og heller ikke tau med meg.) Klyveklatret enkelt 3-4 meter opp på tørt fjell, og satte meg ned og skiftet til svasko. Satte igjen isøksa her også. Nå var jeg virkelig spent, for dette så ikke ut til å være toer-klatring, heller mer på 3-er-nivå.

Ser nedover hvor jeg hakket meg opp snøfeltet. Normalveien går opp på utsiden mot venstre; altså meget eksponert der ute.
Ser nedover hvor jeg hakket meg opp snøfeltet. Normalveien går opp på utsiden mot venstre; altså meget eksponert der ute.
Et helikopter surret borte ved Storen. (Bildet er i 3x zoom. (Maradalsryggen til høyre).
Et helikopter surret borte ved Storen. (Bildet er i 3x zoom. (Maradalsryggen til høyre).
Her måtte jeg finne en vei opp...
Her måtte jeg finne en vei opp...

Så fulgte noen nervepirrende minutter, der svaskoene utgjorde forskjellen for meg, i det jeg fant en noenlunde grei klatrerute oppover hammeren, før jeg kom meg over mot høyre, ut mot nordkanten til et rappellfeste. Jeg var "on track" igjen, og nå virket det lettere videre.

Har klatret meg over og inn i normalveien, som jeg ser ned på her.
Har klatret meg over og inn i normalveien, som jeg ser ned på her.
Rappellpunktet. Det er åpenbart den første (tau)lengden opp hit som utgjør de største problemene på Mannen.
Rappellpunktet. Det er åpenbart den første (tau)lengden opp hit som utgjør de største problemene på Mannen.
Nå fulgte en ganske lang skrårenne med enkel klyving. Man skrår innover flanken og vekk fra nordstupet.
Nå fulgte en ganske lang skrårenne med enkel klyving. Man skrår innover flanken og vekk fra nordstupet.
Varder viste veien opp renna og innunder en bratt hammer. Opp i senter av bildet 2m og ut til venstre, hvor man kroker i knærne og runder den overhengende hammeren på en ganske bred og flat hylle. Puh!
Varder viste veien opp renna og innunder en bratt hammer. Opp i senter av bildet 2m og ut til venstre, hvor man kroker i knærne og runder den overhengende hammeren på en ganske bred og flat hylle. Puh!
Har passert den overhengende hammeren, og ser tilbake. Den siste varden jeg så, var her.
Har passert den overhengende hammeren, og ser tilbake. Den siste varden jeg så, var her.

Kom nå delvis opp i sola, og kjente gleden strømme på. Den siste biten åpner nok for flere veivalg, og jeg så ingen varder lenger. Krysset meg greit opp på nordegga:

På nordegga/toppegga - ser ned flanken jeg kom opp.
På nordegga/toppegga - ser ned flanken jeg kom opp.
Videre opp toppegga. Man krysser seg greit oppover her.
Videre opp toppegga. Man krysser seg greit oppover her.
En kvass egg dukket opp, men var lett å omgå i sør, til venstre, før et skar dukket opp like før hammeren i bildet. I skaret var det rappellfester for LANG rappell ned til Maradalsskaret.
En kvass egg dukket opp, men var lett å omgå i sør, til venstre, før et skar dukket opp like før hammeren i bildet. I skaret var det rappellfester for LANG rappell ned til Maradalsskaret.
Kjerringi og Maradalsskaret.
Kjerringi og Maradalsskaret.
Nådde toppen etter 6,5 t. Endelig var Jotunheimen pf>100m-lista fullført!
Nådde toppen etter 6,5 t. Endelig var Jotunheimen pf>100m-lista fullført!
Maradalsryggen.
Maradalsryggen.

Og SELVSAGT et videopanorama:

Retur

Det var dekning på toppen, så jeg fikk ringt hjem. Jeg sendte også en SMS til Chris (Christian König), som snart hadde bursdag, før jeg forberedte meg på returen, som jeg visste var lang og krevende.
Det var greit noenlunde samme veien tilbake til rappellpunktet. Nå var jeg glad for at jeg hadde tau, for å klatre den siste biten ned igjen, var ikke mye fristende.
Mot slutten av rappellen var det opplagt at tauet ikke rakk helt ned til der jeg hadde lagt fra meg støvler og isøks, så jeg måtte finne meg et nytt punkt og lage et nytt rappellfeste her.

Det er i slike øyeblikk man er spent når man drar ned tauet, og heldigvis gikk det uten at det hang seg opp. Den nye rappellen innebar like mye en traversering av noen kompakte sva. Siden et glipptak med beina kunne gi meg en solid pendel, føltes det trygt med en klemknute som sikring på tauet mens jeg rappellerte.

Vel nede ved støvlene og isøksa forventet jeg nesten taukrøll, siden det langt fra var noen loddrett rappell som var gjort. Tauet løp over flere kanter, men det var bare snakk om en kort rappell. Igjen gikk det greit å få ned tauet, og jeg skiftet til støvler og tok meg forsiktig, men greit ned til sekken.

Nå skiftet taktikken i forhold til ruta opp; og jeg fulgte snøfelt så langt det lot seg gjøre, og kuttet også av på ruta ved å holde litt NØ for toppen Maradalsryggen. Så ble det slutt på snøen, men jeg hadde spart inn en del tid!

Gps-en var god å ha for å finne igjen skaret jeg kom opp. Det er ikke mange valgmuligheter med tanke på å ta seg sikkert ned flanken til Midtmaradalen - i alle fall ikke i øvre del.

Å vade elva kjentes bare som en deilig avkobling og avkjøling av føttene! Men bakkene opp til Snørestødet ble tunge på slutten. Fikk så vidt kjenne på sola her før den forsvant for kvelden, og nådde hytta etter 11,5 t på tur, meget sliten nå. Da er det godt å ta en tidlig kveld på ei trivelig hytte!

User comments

  • -
    avatar

    Congratulations

    Written by Chris 23.08.2016 20:54

    Awesome trip Ole-Petter and a good revenge for last year. Congratulations to a solo trip to Mannen and to the completion of the list. I really like this list. It require quite some tours to rarely visited Jotun-peaks and gives some new impressions of this area.

  • -
    avatar

    Gratulerer Ole-Petter

    Written by mortenh 23.08.2016 12:03

    Den satt på andre forsøket. Det blei en solid liste å få fylt opp til slutt dette. Artig å se bilder og bildetekst. Bra jobba! Kanskje jeg kommer etter på lista en gang?

  • -
    avatar

    Gratulerer

    Written by SturlaS 21.08.2016 16:45

    Deilig å få den i boks!

    Det er litt av noen solo-turer du legger ut på. Ser frem til boka. :-)

  • -
    avatar

    Missing title

    Written by Mayhassen 21.08.2016 11:55

    Slenger på nok en gratulasjon med vellykket tur, og fullført liste :)

  • -
    avatar

    Gratulerer med fullført :)

    Written by JoSo 18.08.2016 21:23

    Flott område - nydelige fjell - grattis Ole Petter!

    • -
      avatar

      Sv: Gratulerer med fullført :

      Written by Olepetter 21.08.2016 11:23

      Takk for det, Johan!

  • -
    avatar

    Gratulerer!

    Written by waaktaar 17.08.2016 15:59

    Den som venter på noe godt osv...

    • -
      avatar

      Sv: Gratulerer!

      Written by Olepetter 21.08.2016 11:23

      Ja, det er noe i det. Mannen og Kjerringi ble - som forventet - de mest krevende toppene under 2000 meter på denne lista.

  • -
    avatar

    Grattis! :-)

    Written by Nils 17.08.2016 14:05

    Den smakte godt, tenker jeg! Deilig å få den børen av skuldrene. ;-) Øyvindbr og jeg snakket så vidt om deg og Mannen på mandag, at nå når det ble kongevær, regnet vi med at du gjorde nytt forsøk. Flott at du fikk den i boks! Gleder meg til å se bildene!

    • -
      avatar

      Sv: Grattis! :-)

      Written by Olepetter 21.08.2016 11:22

      Den smakte UHYRE godt, Nils!

  • -
    avatar

    Gratulerer med Mannen!

    Written by Øyvindbr 17.08.2016 13:45

    Hadde likt å vært med på samme turen, men det var sjanseløst å få til så kort etter ferien. Så på web fra Turtagrø at du hadde tett opptil Øyvindvær og tenkte at du nok var helt oppi skyene. :)

    Gleder meg til bilder som gir inspirasjon til min drøm om gjensyn med Mannen uten Kjerringi-frykt og kun ei herlig toppnatt å se fram til en svært vakker dag i fremtiden...

    • -
      avatar

      Sv: Gratulerer med Mannen!

      Written by Olepetter 21.08.2016 11:21

      God natt! Jeg synes Mannen er ganske så krevende, jeg, altså. Men det kan ha med snøforhold å gjøre. Det første biten bør ikke være våt i alle fall, om man tenker å følge normalveien.

  • -
    avatar

    Gratulerer Ole Petter!

    Written by knutsverre 17.08.2016 13:02

    Dette står det virkelig respekt av. Litt av et turår du har hatt! Masse spennende og utfordrende turer i både nord og sør.

    • -
      avatar

      Sv: Gratulerer Ole Petter!

      Written by Olepetter 21.08.2016 11:20

      Takk Knut Sverre. Ja, det har vært mange fine helsebringende turer!

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.