Gran Paradiso (02.06.2008)

Alpeturen 08 skulle etter planen starte med en akklimatiseringsdag i høyden på aiguille du midi. Dessverre var strømmen gått på pcen som solgte billetter, slik at det kun var mulig for de som hadde kjøpt billetter på forhånd å ta banen. Billettsalg mot kontanter uten datamaskinen var selvsagt umulig. Dermed gikk den planen i vasken, så for å ikke la dagen gå til spille satt vi oss i leiebilen og kjørte til Italia for å prøve å bestige Gran Paradiso i stede.

Det var ikke veldig pent vær da vi parkerte bilen ved parkeringsplassen i enden av veien opp til Gran Paradiso nasjonalparken, men litt regn stopper oss ikke. Vi pakket om sekkene og la i vei oppover med ski og snowboard utenpå sekken og sovepose og telt inni. Da vi kom opp i skydekket fikk vi vår første møte med lokalt dyreliv. En geitebukk med et solid horn sett ble oppmerksom på vårt nærvær og tok umiddelbart affære. Den spratt et par steg opp på en klippe og stilte seg i profil, slik som fjellgeiter skal i følge tegnefilmer og postkort. Det var en utrolig kul opplevelse, selv om bildene vi tok ikke ble noe å skryte av grunnet ugunstig vær.

Videre oppover passerte vi høyden til Galdhøpiggen og en stund selnere dukket Rifugio Vittorio Emanuelle II -hytten frem fra tåken. Ettersom vi var våte, det var langt på dag og det ikke fristet med telting og tørrmat, ble vi enige om å sjekke om det var ledig middag og senger til oss på Hytten. Vi var heldige og fikk de 3 siste middagene for dagen og det var plass til oss på et 4-mannsrom.

Vi våknet frisk og opplagt, og etter vår mening, tidlig, i 7 tiden. Pakket sekkene våre og gikk videre oppover. Vi fulgte en snørenne oppover, og møtte en del franskmenn og italienere på ven ned. De var overrasket over at vår plan var å gå til toppen så sent. De hadde alle startet i 3-4 tiden på natten, antagelig for å nyte godt av hardere snø på veien opp, og for å komme unna usikkert vær som typisk kan dukke opp på ettermiddagen.

Vel oppe på toppen fant vi frem tau og sikringer, og klatret rundt den siste knausen for å komme opp til den lille madonna statuen på toppen. Etter obligatoriske toppbilder var tatt, utsikten var vell nytt, kom varm og fuktig luft blåsende over nabotoppene, og dannet skyer akkurat over toppene. Innen vi rakk å få byttet sko og festet ski og snowboard var det også en liten skydott på toppen der vi satt. Vi sklei et par høydemeter nedover før det klarnet opp igjen, og videre ned mot Rifugio Vittorio Emanuelle II -hytten kunne vi cruise i fin påskeslush.
På hytten fant vi frem de store sekkene våre, og fortsatte ned til bilen og tilbake til Chamonix.