Skitur på Utsikten (24.04.2016)

Etter en god natts søvn på Eidsbugarden hotell, var det snart tid for hjemreise. Det var bestilt plass til oss alle på beltebilen kl. 11:45. Men jeg hadde lyst til å få med meg en bitteliten topptur først, så jeg fikk booket om til 13:30. Syntes det var fælt å ikke få utnyttet det flotte været litt mer. Måtte gå alene da, men jeg liker å gå i mitt eget tempo.

Satte kursen mot Utsikten. Jeg fulgte et scooterspor et godt stykke, men så måtte jeg lage mitt eget spor. Det vil si, det var mange som hadde gått der, så det var diverse spor her og der, men ingen som passet meg 100%. Jeg har jo bare langrennsski uten feller, så da ble det mye sikksakk, sidelengs og fiskebein.
Etterhvert som jeg nærmet meg toppen ble jeg litt skeptisk med tanke på turen ned igjen, for her var det brattere enn jeg trodde. Men jeg syntes det var stor skam å snu, så jeg gikk helt opp. Og nydelig var det!

© Marianne Bakkene

På toppen møtte jeg ei skravlesjuk dame som heller ikke hadde mye erfaring med toppturer på ski. Hun mente vi kunne slå følge ned igjen, og jeg kunne jo ikke godt si nei selv om jeg var litt småstressa med tanke på beltebilen jeg skulle rekke. Jeg måtte vente en del på henne, men jeg tenkte at det kan jo være greit å være to hvis noen skulle falle eller noe...

Underlaget var litt ujevnt, med litt småskavler her og der, skikkelig skare noen steder, og løssnø andre steder. Skikkelig vanskelig å holde balansen på langrennsski! Jeg måtte kjøre att og fram på tvers, det var jo klin umulig å svinge. Aldri før har jeg tenkt at det skiparet der har god glid. Jeg kjørte jo fletta av hun andre dama, men hun hadde vel ikke tatt av fellene, hehe. Det ble to fall, men ingen vondter. Må innrømme at jeg var ørlitegrann misunnelig på de som hadde rando-utstyr. De gikk jo bare rett opp, og kjørte små fine svinger ned igjen. Har en liten drøm om å prøve det en gang. :-)