Col du Passon (15.03.2016)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Start point | Aiguilles des Grand Montets |
|---|---|
| Endpoint | Le Tour |
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Map |
|
| Ascents | Aiguilles des Grands Montets (3,295m) | 15.03.2016 |
|---|---|---|
| Col du Passon (3,150m) | 15.03.2016 |
Med det fine været som var meldt for i dag, ble noen av de populære skiturene i området (med mest mulig nedkjøring i nordvendte sider) foreslått som evt. turmål. Owen mente turen til Breche Puiseux eller Col du Passon kunne vært aktuelle, men til slutt bestemte vi oss for den kortere av de to. Turen til Col du Passon startet med heis fra parkeringsplassen på Grand Montets opp til Aiguilles des Grands Montets på nesten 3300moh. Ikke akkurat en måte jeg er vant med å starte en skitur på, men men... Var litt kjøligere da vi kom opp og gikk ned trappa, men sola skinte godt og det ble fort varmt å kjøre ned den humpete bakken mot Argentiere-breen. Litt annerledes sammenlignet med pudderopplevelsen dagen før. Var litt stiv i beina uten noe oppvarming og i tillegg kjørte vi med litt tyngre sekker i dag siden vi hadde med stegjern, isøks og litt breutstyr, så det tok litt tid å kjøre ned den første etappen, ihvertfall for min del. Uansett, utsikten var meget flott og vi kunne se dagens turmål til venstre (nordvest) for Aiguille du Chardonnet på andre siden av breen. Var litt kult å kjøre mellom alle bresprekker og isvegger, det er ikke noe jeg får oppleve ofte :)
Da vi var ferdig med å krysse breen ble vi møtt med en ganske bratt bakke opp fra breen. Her gikk de fleste et lite stykke med ski på sekk siden det var hardt og til dels isete og ikke noe bra føre for å gå på ski. Så vi tok på stegjern og byttet ut stavene med isøks for å gå ca. 50hm opp til der vi kunne ta på oss skiene igjen. Turen videre var godt tråkket og det var mye folk på vei mot Col du Passon i dag. Jeg var meget opptatt av at jeg kom til å trenge skarejern på skiene for å komme meg opp denne bakken siden snøen var hard og påvirket av sola, men det viste seg å ikke være helt nødvendig siden sporene var såpass slake at det ikke ble ubehagelig å vende meg som jeg hadde opprinnelig fryktet. Så det var en positiv overraskelse. Det var ikke så mange kryssinger før vi gikk en litt lengre travers til foten av renna som skulle føre oss opp til Col du Passon. Her ble det av med ski igjen og stegjern tok vi på. Det var ca. 150hm å gå opp renna med ski på sekk og en helning på rundt 45 grader, altså ikke så veldig krevende men den varme sola og pudderplanker på sekken gjorde det hele en ganske tung opplevelse. Heldigvis var det fint stegjernføre - passe hardt og godt fotspor å benytte seg av!
Rundt midt på dagen hadde vi kommet opp til skaret, eller Col du Passon som det heter og her var det slutt med oppstigninga så vi hadde egentlig veldig god tid for å kjøre ned til Le Tour. Det var også overraskende romslig og plass til mye folk så vi tok en lang lunsjpause og pratet med noen svenske gutter som hadde også kommet opp snart etter oss. Ble litt kjølig etter hvert og ikke singlet-vær lenger, så dunjakken måtte tas på før vi begynte å kjøre ned. Selve nedkjøringa *kunne* vært en veldig flott og artig tur i seg selv, men snøforholdene på breen var neppe de fineste vi kunne hatt. Det var ganske greit skiføre til å begynne med, litt vindpåvirket men ellers OK, men jo lenger ned vi kjørte jo mer oppkjørt snøen ble. Det var åpenbart at det hadde vært helt toppers pudderforhold her for en stund siden, men Glacier du Tour hadde tydeligvis vært et meget populært turmål for mange siden siste snøfallet og det var nesten ikke et eneste kvadratmeter med ukjørt snø. Det verste var at sola hadde tatt godt noen kanter rundt skisporene som var litt mer vendt mot sola og disse hadde selvsagt frosset på, så snøforholdene veklset mellom oppkjørt solskare, vindskavler og vindpakket snø. Og selvfølgelig var sekken fortsatt tung med utstyr, så det var jævlig slitsomme forhold å kjøre ned på, alle 1500hm ned til Le Tour........
Mot den siste renna ble snøen mer lik en alpinbakke og selv om det var ganske hardt føre var det iallefall jevnt og glatt på overflaten, litt lettere nedkjøring heldigvis. Og så plutselig oppdaget vi at det var vårslusj under plankene da vi nærmet oss skogen like ved alpinbakken på Le Tour. Altså en ganske variert nedkjøring. Jeg kunne båre konkludere med at stegjernføre og utsikten hadde vært veldig bra, men nedkjøringa hadde vært noe skuffende i forhold til forventningene! Nå er det sagt vil jeg gjerne gå denne turen på nytt når det er episke pudderforhold på Glacier du Tour! Dagen ble avsluttet med en kald brus i sola mens vi ventet på bussen :)
User comments