Liahovda v/Beitostølen (04.03.2016)  

Test av PB-app. Distanse målt av GPS: 6,7 km (nøyaktig det samme som ved manuell oppmåling i kartet!). Høydemeter fra GPS: 153.

Denne dagen var satt av til alpinbakkene på Beitostølen. Både mortenh (Morten Helgesen) og jeg blir rimelig fort lei i de relativt korte bakkene der. Linn Therese, Julie og Frida derimot, viste en langt større entusiasme og glede over å svinge seg nedover. Mest gøy hos jentene var det å kjøre i de smale skogsløypene med bratte kuler og hopp. Det snødde stort sett hele tiden, og på toppen var det en kald bris. Heldigvis var det lite folk, så det var aldri heiskø.

Morten og jeg valgte en vaktordning når det gjaldt å stå i bakken. Jeg kjørte med jentene fram til lunsj, mens Morten kunne ta økta etter at vi hadde spist på en restaurant på Beitostølen. Jeg som hadde leid fullt utstyr fikk ikke veldig god valuta for pengene, siden tiden fram til lunsj ble noe kortere enn forventet. Barna ble fort sultne... Da Morten skulle kjøre med jentene i bakken, valgte jeg å bytte til langrennsutstyr for å ta en skitur på Liahovda (896). Den kan man jo gå på rett fra "downtown" Beitostølen.

Det snødde fremdeles da jeg tok på skiene, men noe lettere var nedbøren nå. I starten var det mest nedoverbakker mot skistadion på Beitostølen. Der nede gikk det løyper i mange retninger, men jeg kom meg inn på et spor som gikk i riktig retning. Jeg var spent på hvor lenge jeg kunne gå i oppkjørte løyper, for ute i terrenget var snøen dyp og løs. Gledelig nok var det kjørt opp en trase som gikk kun 350 meter N/NV for toppen av Liahovda (896), der det på kartet er inntegnet en stiplet linje (sti). Riktignok ikke noe løype der, men det holdt i massevis med en skøytetrase. Jeg gikk så høyt jeg kom, før jeg svingte ut i løssnøen.

Med nokså smale turlangrennsski og staver med små trinser, ble det mer enn nok baksing og styr de få hundre meterne bort til toppen. Jeg hadde bevisst kommet meg så høyt som mulig, og var nå nesten på høyde med toppen allerede. Da var det "bare" å komme seg bortover...

Selv med ski sank jeg nedi til knærne en del steder, og stavene forsvant til de nesten ble helt borte på de dypeste plassene. Det var bare å ta det med ro og jobbe seg framover. Toppen dukket opp der framme. Så nær, men akk så fjern... Akkurat der jeg var hadde nedbøren tatt en pause, så sikten var bedre. Etter drøyt tre kvarter sto jeg på toppen, som helt sikkert har bra utsikt i bedre vær. Nå var det meste av fjell og daler borte i nedbør og tåke.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg sendte melding til de andre om at jeg var på toppen, og hivde i meg et par Daim-biter. Det var alt jeg hadde av spiselig i sekken. Drikke hadde jeg også droppet på denne korte turen.

Tilbake gikk jeg selvfølgelig i samme spor jeg hadde brøytet i løssnøen. Så i samme oppkjørte trase mot skistadion, men på selve skistadion valgte jeg en litt annen løype. Der fikk jeg samtidig en melding fra Morten om at de straks skulle avslutte i alpinbakkene, så jeg ga de beskjed om at jeg kunne vente ved hovedveien ovenfor Beitostølen camping, hvor de kunne plukke meg opp.

Neste dag, lørdag, hadde vi en rolig og fin frokost, før Julie, Frida og jeg kjørte hjem til Lier. Tre fantastiske døgn hos familien Helgesen var over. Selv om været nok en gang var heller grått også denne vinterferien, var jentene og jeg superfornøyde. Alltid like hyggelig oppi Skrautvål. :-) Takk for gjestfriheten, Linn Therese, Julia og Morten!

Start date	04.03.2016 14:16 (UTC+01:00)
End date	04.03.2016 15:54 (UTC+01:00)
Total Time	1h 38min
Moving Time	1h 15min
Stopped Time	0h 22min
Overall Average	4.1km/h
Moving Average	5.3km/h
Distance	6.7km
Vertical meters	153m