Rjåhornet på ski fra Leikongsætra (10.02.2016)

Planen var en skitur til Sollia, men den fikk et stort spørsmålstegn ved seg etter bare 5 minutter på ski. Det var gjennomslagsføre og Karma slet noe voldsomt. Over 10km med dette føret ville ikke være bra, men jeg håpet på bedre føre oppover.

Det fikk vi oppe i skaret. Men nå var til gjengjeld fonnene så store at det var like tungt. Så da ble det Rjåhornet. Prøvde å holde godt til høyre for å finne avblåste områder men lyktes ikke helt med det.

Det var litt småekkelt at det blåste så mye at snøen var i konstant drift på bakken. Jeg var ikke helt sikker på hva slags vær vi gikk inn i. Før det mørknet helt så jeg en VEGG av mørke skyer mot vest og hvis vi fikk skikkelig uvær ville vi ikke ha spor å følge.

Men vi kom oss til toppen og hadde fremdeles utsikt østover så da slappet jeg litt mer av. Sporene våre hadde heller ikke blitt visket bort. Nå var utfordringen å få den nye lykta (Darkfire - 3000 Lumen) til å sitte på hodet. Selve lykta var så tung at den vippet ned i panna hele tiden. Løsningen ble å koble et kort hundehalsbånd mellom stoppen bak og rumpetaska. Det funket sånn nogenlunde greit.

Så var det en ting til. Jeg stod på toppen av en bakke som ville gi meg VELDIG god fart et stykke nedover. Vanligvis ville jeg kjørt telemark der, men med vindpakket snø valgte jeg å holde sporet og la det stå til. Midtveis i bakken snudde jeg meg for å se hvor langt etter Karma var, og vips - hadde jeg løsnet strømkabelen mellom lykta og batteriet. Det ble kølmørkt og jeg hadde GOD fart! Men etter noen sekunder ble jeg tilvendt mørket og klarte å holde sporet helt til det flatet ut. Etter et par minutter kom Karma hesblesende opp bak meg.

Turen fra skaret og ned var heller ikke bra. Det hadde begynt å fryse litt på, så skia bar såvidt det var. Men det var umulig å svinge. Da skar de bare rett ned i snøen. Men det gikk på et vis med litt ploging for å kontrollere farten. Ikke den fineste skituren jeg har hatt...

‹

›

© Arnt Flatmo

© Arnt Flatmo

© Arnt Flatmo