Otertind i indre Troms (04.06.2006)
Written by Klatrenorge (Knut Skallerud)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Otertinden (1,356m) | 04.06.2006 |
|---|
Pinsen 2006 i Troms
Vi satte av 5 dager til å utforske Troms; Odd Petterson, Magne Nyhus og Knut Skallerud. Fikk en grei oversikt, men du verden for et flott område og så mange topper vi fikk lyst til å bestige. Enda flere fjell på listen over fjelltopper som vi MÅ opp på! Vi konsentrerte oss om Signaldalen og Kvaløya denne gang, men utforsket utkantene av Lyngsalpene for en senere tur.
Søndag 4. juni forlot vi vår hytte på Hatteng camping i Storfjord innerst i Lyngen. Toppene var dekket av tåke, men vi håpet at denne ville brenne av i løpet av formiddagen. Vi kjørte inn i Signaldalen som strekker seg sydøstover innover mot Sverige. Faktisk var vi bare 6 mil fra Treriksrøysa, der grensene mellom Finland, Sverige og Norge møtes!
KLokken var 12.30 da vi startet fra bilen og la i vei oppover på venstre siden av elva Luhppujohka. Solen skinte og den flotte toppen kom til syne etterhvert som tåka slapp den øverste delen av fjellet. Otertind har en fortopp mot syd og en høyere storebror som hever seg rakt mot himmelen bak fortoppen.
Vi satte av 5 dager til å utforske Troms; Odd, Magne og jeg. Fikk en grei oversikt, men du verden for et flott område og så mange topper vi fikk lyst til å bestige. Enda flere fjell på listen over fjelltopper som vi MÅ opp på! Vi konsentrerte oss om Signaldalen og Kvaløya denne gang, men utforsket utkantene av Lyngsalpene for en senere tur.
Søndag 4. juni forlot vi vår hytte på Hatteng camping i Storfjord innerst i Lyngen. Toppene var dekket av tåke, men vi håpet at denne ville brenne av i løpet av formiddagen. Vi kjørte inn i Signaldalen som strekker seg sydøstover innover mot Sverige. Faktisk var vi bare 6 mil fra Treriksrøysa, der grensene mellom Finland, Sverige og Norge møtes!
Klokken var 12.30 da vi startet fra bilen og la i vei oppover på venstre siden av elva Luhppujohka. Solen skinte og den flotte toppen kom til syne etterhvert som tåka slapp den øverste delen av fjellet. Otertind har en fortopp mot syd og en høyere storebror som hever seg rakt mot himmelen bak fortoppen.
I følge kjentfolk på campingplassen, skulle vi gå opp langs elva og rundt fjellet og opp på baksiden. Dette var det eneste vi hadde av anvisning for hvordan vi skulle finne veien opp, så vi måtte bruke forholdsvis lang tid for å finne riktig renne å komme oss opp i. Dalen på baksiden av fjellet heter Mortensdalen eller Márttavággi og har ingen sti eller varder som viser veien opp. Vi måtte lete oss bortover langs fjellsiden og se etter et høvelig sted å komme opp. Omsider så vi nedenfra en fonn som ledet opp i en kløft som så mulig ut å bestige. Magne bygget små varder på vei opp som viste seg nyttige på returen.
Vel oppe i fjellsiden måtte vi velge en av to snørenner og etter å ha sjekket dem ut valgte vi den venstre. Her var det bare snø, så vi måtte lage trinn og holde oss fast i snøen foran oss. På dette tidspunkt var snøen myk så vi hadde ikke noen problemer med å komme opp her. Vel oppe skjønte vi at vi hadde valgt riktig renne, for her fant vi de første små vardene. Men ingen spor av andre mennesker i år.
Området var dekket av mye snø og is, så måtte sette sikringer på steder som sikkert var lettere å forsere på sommeren. Vi jobbet oss oppover og kom til en topp som vi trodde ville føre oss videre rett til selve hovedtoppen. Men der var det et stup, som vi ikke kom ned. Vi burde sikkert ha rappellert ned her, men valgte i stedet og gå tilbake et lite stykke og klatre langsetter fjellet og opp en snørenne til dette passet under den toppen vi tidligere var kommet til.
På dette tidspunkt hadde klokken passert 8 om kvelden og det begynte å fryse på. Store deler av fjellsiden opp mot selve hovedtoppen var dekket av snø og der det ikke var snø var det is på steinene. Odd fortsatte de siste 100 metrene opp den glatte fjellsiden, mens Magne og Knut ventet nede ved tauet og sikringene vi hadde lagt langs et utsatt område. Odd kom tilbake fra toppen og kunne fortelle at den var forholdsvis flat og dekket av snø. Vi studerte fjellsiden på den andre siden av renna og kunne se at denne renna tydeligvis var brukt til returer om sommeren, da vi så et rapellfeste med et par falmete slynger.
Toppen av Otertind
Nedturen var glatt, da snøen i snørenna vi hadde gått opp hadde frosset. Vi måtte ta det varsomt og brukte lang tid ned. Vel nede ved den store steinen i Mortensdalen kunne vi konstatere at klokken var blitt nærmere halv to om natten. Men det fantastiske med NordNorge er at det er lyst hele natten, så vi koste oss med å rusle avgårde i sommernatten ut Mortensdalen og ned mot bilen. Etter å passert elva kunne vi raste og ta fjellet i øyesyn og konstatere at bestigning av dette fjellet nok er enklere i juli eller august. Da er mer av snøen smeltet på de øvrige partier opp mot toppen og det er mer å holde i og ikke så glatt. Men vi hadde lært mye om fjellet Otertind og synes det er et fantastisk vakkert fjell som ligger i den nydelige Signaldalen.
User comments