"Over every mountain there is a path, although it may not bee seen from the valley"
Denne søndagen var været helt strålende, og hva passet da bedre enn å ta for seg en fjelltopp som mange, svært mange, nok har sett opp på fra E39 når de har kjørt i retning Førde fra Byrkjelo. Nemlig Eggjenibba. Den står der og ruver ved inngangen av Våtedalen med en helt karakteristisk kjegleform. Jeg har ofte tenkt at dett er en finfin utflukt fra hytta i Stryn, og denne dagen ble tankene realisert. Det jeg hadde lest om turen tilsa at dette var meget overkommelig, og at det er en fin tur uten nevneverdige problemer underveis.
Man tar av fra hovedveien opp til dalen nord for toppen, Øvredalen. Der er skilt langs veien. Dette er en bomvei (30kr) og den tar deg opp i dalen til man ser en parkeringsplass oppe på hele 530moh. Dette betyr at man har rundt 800 høydemeter å se frem til på turen.
Stien er enkel å følge hele veien, og utenom noen få litt våte parti i skogen så var det veldig greit å finne veien opp. Som sagt: uproblematisk! Der er noen få klyvepartier der de har lagt ut kjettinglengder som hjelp. La mg si det sånn. Denne dagen møtte jeg ikke mindre enn to 5-6-åringer som var på vei ned. Så dette klarer de fleste.
Alt i alt en kjempefin tur, under perfekte forhold. En topp som anbefales på det varmeste. En dag med bedre tid (tidligere oppstart) vil rundturen være å anbefale. Da fortsetter man bakover traversen og kommer ned innerst i Øvredalen. Da må man nok beregne en time eller to ekstra.
Når man så passerer Bergheimsvatnet var det så vakkert at man bare må stoppe og knipse et bilde. Man ser litt hvilke forhold vi her snakker om denne dagen.
Man følger skiltingen til høyre, krysser denne broa, går over et myrparti der man har lagt ut gode gangbroer før man til slutt ender opp på stien oppover skogen.
Når man kommer opp på eggen så møter man på skiltet som viser veien videre til toppen. Man kan åpenbart bestige fjellet helt nede fra dalen også, noe som gir en noe lengre tur opp.
Oppe på eggen ser man allerede toppen. Vel, dersom man aldri har gått på fjellet før og lar seg lure av slike "juksetopper" that is... Der er et stykke igjen når man når første høyde der.
Med de enorme dalførene på begge side så gir det en del interessante perspektiver på vei opp. Det er ikke luftig, og det er god plass hele veien til toppen, men av og til så kommer der noen partier som ser fryktelig luftige ut. Som f.eks her. Det satte en ekstra spiss på oppstigningen for slike som liker det litt dramatisk :)
Når stien forsvinner, og man kommer til mer steinlagt terreng, så tar disse røde T'ene over guidingen. Noen steder er stivalgene litt kronglete, og da er disse til stor hjelp. De var hyppige og enkle å følge.
På toppen, bokstavelig talt. Det dette bildet ikke forteller er at jeg nesten holdt på å rive ned hele varden da jeg skulle klatre ned igjen. Heldigvis gikk det bra, og skaden ble reparert.
Synes det er et merkelig navnevalg på den offisielle merkingen. Eggjenibba er vel det mest brukte ordet, og det klinger langt mer nynorsk enn Eggenipa.
Utsikten motsatt vei. Her ser vi eggen man kan følge videre bakover for å komme ned innerst i Øvredalen. Man har også en kolossal utsikt mot Jostedalsbreen og fjellheim av ypperste klasse
Øvredalselva etter man har ommet ned igjen. Man ser at hele dalen er skyggelagt såpass sent, så derfor er anbefalingen å starte tidlig dersom man ønsker sol på returen gjennom dalen dersom man velger å ta rundturen.
Siste bilde fra turen. Samme sted som ved adkomst, bare at nå var det enda finere med lyset. Månen var oppe, og toppen av Eggjenibba var fortsatt opplyst. Fantastisk bilde av et fantastisk scenario. Takk for turen!
GPS-sporet i Google Earth helt til slutt. Her ser man tydelig øvredalen og hvordan man bestiger fjellet via den korteste og mest populære ruta som ble benyttet denne gangen.
Tar også med en vinkel som viser rundturen der man fortsetter bakover eggen og kan returnere innerst i Øvredalen og komme tilbake til startpunktet. Det er også svært vanlig å ta denne rundturen.
User comments