Med kona på solferie i Tyrkia og sommer endelig ankommet på Vestlandet, fant jeg ut at jeg med direkte avkjørsel fra jobb, ville kunne rekke et tidligere ubesteget fjell før mørket kom. Kjørte til Osterøy på veier jeg fra før vet tåler max 40-50 km/t, så ankomsten tok sin tid. MÅTTE stoppe i svingene opp fra idylliske Bruvik og knipse noen bilder. Hadde her bl.a. orkesterplass til fjellsiden rett vest for Vaksdal, hvorfra 2 ras i vår sperret E16 og Bergensbanen ved 2 forskjellige anledninger. Når man ser hvordan fjellsidene her er "skrapt" for vegetasjon, skal det ikke mye geologikunnskap til for å forutsi at faren for nye ras til vinteren er rimelig stor, i alle fall om snømengdene i 2016 blir i nærheten av sist vinter.
Parkerte ved Midtvatn hvor det er skilt som angir sti mot Rispingen. Veldig vått og sleipt etter alt regnet de siste par dagene. I tillegg tallrike innpåslitne klegg. Typisk hoggormterreng, og hadde fokus på bakken foran meg, jeg hater å treffe på disse krypene, pleier kveppe skikkelig til, og har t.o.m. blitt bitt en gang. Stien gikk lenge mot øst, nådde en liten hytte hvoretter den ble meget mere utydelig. Litt utrivelig å gå i shorts i tett vegetasjon.. Etter en lang sløyfe mot øst kom jeg opp på ryggen nordøst for toppen, og svingte nå sørvestover.
Traff et hyggelig par på toppen, og praten om hva vi så rundt oss gikk etter hvert såpass livlig at tiden ble litt glemt. Da jeg fant det opportunt å se på klokken, var den passert 21, og det var på tide å komme seg ned. Dessverre fikk jeg ikke sett den spektakulære utsikten ned i Sørfjorden på denne ruten.
Nedturen ble en hastig affære i kamp mot tiltagende mørke, fortsatt på sleip og våt sti, med flere fall.
User comments