Sommerskitur til Kyrkjenuten i Sauda - lurt av yr.no (12.06.2015)
Written by Olepetter (Ole-Petter Andersen)
| Characteristic | Backcountry skiing |
|---|---|
| Duration | 8h 00min |
| Distance | 30.0km |
| Vertical meters | 1,183m |
| GPS |
|
| Ascents | Kyrkjenuten (1,601m) | 12.06.2015 |
|---|
Om stemningen hadde vært høy om ettermiddagen torsdag, da jeg passerte Notodden og målte 25,5 grader ute, var den sunket atskillig da jeg våknet opp til en heller grå himmel på p-plassen ved Korlevoll skisenter dagen etter til 4-5 varmegrader. Natta bak i varebilen hadde vært svært kjølig - fint med tanke på skareføre, men hvor ble det av sola nå da? Dette så tvilsomt ut.
Jeg la i vei likevel - i tro på at varselet om lettskyet pent vær og bare et par sekundmeter vind skulle holde stikk. Etter bare 50 meter skibæring, tok jeg dem på, etter å ha festet kortfellene under. Her er det nok skiføre i flere uker til! Fulgte gamle oppkjørte løyper til jeg var over en gammel bro, før jeg tok til venstre, hvor det ble litt småkronglet kratt, så litt myr uten snø, men deretter lettere terreng som gradvis åpnet seg opp vestover.
Jeg støtte på et svært kort parti med krattskog til, der jeg tok skiene av, på min vei vestover, før jeg forlot planen. Den opplagte ruta er nemlig å følge sommerruta; traktorvei som runder Dyrskarheii i nord og vest, og kommer opp sørover til Dyrskarvatna. Jeg hadde moro av å sjekke ut om det var mulig å kutta denne store halvsirkelen, ved å gå rett opp bratta til Dyrskarheii. Det så bratt ut på avstand:
Først sjekket jeg ut en oppgang noe til venstre for bildets senter. Her var det brattere enn bildet antyder, ja! Og så var det store sprekker i snøen her, og det så ustabilt ut i overkant også. Hm, nei, dette ville jeg ikke ta sjansen på i dag, såpass seint i sesongen. Fulgte bratta bortover og lette etter flere steder, men det var styggbratt. En lovende flanke var det dog, men ved siden av var det glattskurte sva. Ergo kunne det bety at snølaget var svært tynt, og at det kunne skli ut når som helst. Overalt bar området preg av ferske småras. Så ble det verre og verre med tanke på ras, og jeg holdt større og større avstand til veggen, og skjønte at jeg nok pent måtte ta til takke med normalveien. Og det gjorde nå ingenting om været bare ble som varslet... Men det blåste fortsatt friskt, og sola så jeg fint lite til...
Like før jeg kom opp til Dyrskarvatna tok jeg spisepause, mens jeg fortsatt ikke var så eksponert for vind. Det viste seg å være lurt. Snart fikk jeg endelig se dagens mål, som lå litt opplyst av sol (!) som et Soria Moria i det fjerne:
Så gikk det litt kjappere over noen vann, som var regulerte. Jeg følte meg 99 % sikker, men holdt utkikk etter sprekker og vann, og kjente nå og da etter med stavene. Sola så jeg lite til, og det gjorde at motbakkene føltes uendelig lange, og med vinden i fjeset ble det ikke bedre. Etter drøye 5 t sto jeg så på toppen i vinden, og skrev meg inn i boka, og tok et bilde i retning Folgefonna, som var lett å kjenne igjen:
Vinden gjorde så jeg returnerte raskt, men føret var trått. Hadde jeg virkelig husket å ta av fellene - jeg måtte nesten sjekke! Ville prøve en kortere variant ned fra toppen, men noen svære skavler og stupbratte skrenter stoppet de forsøkene. Videre var framdriften best når jeg skled tilbake nøyaktig i mine egne spor, fant jeg ut. Likevel, mot enden av det ene vannet, droppet jeg en omvei oppom en høyde, som jeg ved en feiltakelse hadde skrånet oppom på veien opp.
Lenger nede gjorde jeg også noen andre valg, for å utnytte høyden best mulig i forhold til gliden. Nå kom da også endelig sola for alvor, så det ble en behagelig og deilig avslutning på denne turen! Tar til slutt med et bilde fra den dramatiske naturen fra bratta nord(vest) for Dyrskarheii:
User comments