Kvannebakknova - Bjørga (04.04.2015)

På langfredag - etter turen til Vangsen - trodde jeg ikke påska kunne bli bedre, men på langfredag kveld bestemte jeg meg for å besøke Bjørga neste dag. I utgangspunktet kun opp og ned men da jeg sendte melding til Joar Eide fikk jeg til svar at han kunne tenke seg en rundtur over Kvannebakknova og Bjørga. Og slik ble det.

© Arnt Flatmo

Jeg møtte Joar ved "Esso'n på Skei" og så kjørte vi inn Stardalen og til Befring. Vi fulgte skogsveien opp til Støylen og planen var å gå først opp til Kvannebakknova. Nedkjøringen fra Bjørga er for legendarisk til å gå glipp av. Men da vi ikke så spor opp mot Strupen bestemte vi oss å gå Bjørga først og satte kursen mot sørvest.

© Arnt Flatmo

Men så oppdaget vi et spor og gikk tilbake til plan A. Sporet viste seg kun å være surring rundt på den lokale haugen og vi fikk vær så god brøyte vei opp til Strupen.

Været var fint men med en litt kjølig trekk ned fra strupen måtte vi gå i solsiden. Skyggesiden ble for kald selv om vi gikk tungt på oppover.

Livet var ikke tungt i utgangspunktet men ble litt lettere da vi kom til Strupen og kunne se oppover mot breen - og solen. Vi stakk oppom Snoadvarden og Kvannebakkbu for en velfortjent rast. Joar har vært svært delaktig i oppføringen av denne bua med den fantastiske beliggenheten og jeg skjønner godt at han vil gjerne innom når han først er her oppe. Det var helt fantastisk å henge trøya over ovnen, ta en kaffetår og en brødskive - og ikke minst - samle litt krefter. Vi hadde LANG vei igjen å gå...

© Arnt Flatmo

På vei ned fra Snoadvarden traff vi en kar som var veldig glad for sporet vi hadde brøytet. Ellers så vi ikke folk før vi ankom Bjørga. Veien langs brefallet var akkurat så passe lang at man fikk følelsen av å ha vært på Jostedalsbreen. Joar hadde fjellski, mens jeg drasset på tunge planker og plaststøvler. Jeg var derfor lettere lykkelig da vi kom til det punktet hvor vi tok av fellene for å passere 1570 på sørsiden.

Nede ved vann 1308 steg moralen min betraktelig. Den var ikke aller verst fra før, men nå følte jeg virkelig at Bjørga nærmet seg. Fjellformen var fantastisk men venstre lyske verket av påskeaktiviteter i fjellet og høyre kne verket av en betennelse som jeg fikk etter Skåla opp i Aug 2014. Nå var det bare høyde 1506 som var mellom oss og Bjørga. Og med sine 100m+ i primærfaktor så SKULLE jeg opp på den...

© Arnt Flatmo

Etter litt mer opp og ned hadde vi nå Bjørga foran oss. Vi ankom toppen kl. 16 - etter å ha vært på farten i mer enn 6 timer. En gruppe var på vei ned da vi kom og vi fikk toppen for oss selv før vi var klare for nedfarten.

Og FOR en bakke! Jeg skjønner Anne (kjæresten) som sier at dette er den fineste nedfarten i Sunnfjord. Beklager til de som evt. nå ble fornærmet. Det er MANGE fine fjell og bakker i Sunnfjord. MEN - jeg er tilbøyelig til å være enig, selv om jeg ikke har vært på ALLE fjell i Sunnfjord...

© Arnt Flatmo

Joar fulgte ganske hakk i hel, noe som jeg syntes var intet mindre enn imponerende. Han er ingen ungstut lengre, men det er ikke snakk om å stå og vente på ham...

I stedet for å kjøre ned til Støylen og lide seg langs en stølsveg som IKKE bare gikk nedover, holdt vi høyden i skogen og kjørte ned til demningen. Der tok jeg bena fatt 100 meter før det gikk nedover. Joar tok veien mens jeg kjørte rett ned skogen - den tradisjonelle løypa for de som har litt tyngre skiutstyr). Jeg havnet nede på Befring og måtte gå en bakke opp og ankom bilen rett før Joar kom.

Turen tok 7t:15min og var definitivt den beste skituren jeg har hatt i 2015. MANGE takk til Joar for svært hyggelig turfølge!

Denne ruten kan anbefales på det varmeste. Med god snø er det ikke behov for stegjern eller isøks men det kan være rasfare fra Grøskarfjellet på vei opp mot Strupen.