Hårskolten og noen flere. (20.03.2015)
Written by rogerravlolosvik (Roger Ravlo-Losvik)
| Start point | Hansnes (34m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 9h 33min |
| Distance | 37.2km |
| Vertical meters | 1,758m |
| GPS |
|
| Ascents | Blåfjellet på Karlsøy (479m) | 20.03.2015 |
|---|---|---|
| Blåryggen (464m) | 20.03.2015 | |
| Gammvikaksla (242m) | 20.03.2015 | |
| Hornheia (267m) | 20.03.2015 | |
| Hårskoltan (492m) | 20.03.2015 | |
| Riskjeppa (457m) | 20.03.2015 | |
| Storheia på Karlsøy (306m) | 20.03.2015 |
Hårskolten og noen flere
Tidlig start i dag da jeg tok fergen kl 6 fra Vannøya til Hansnes. Hadde bestemt meg for å ta en runde på Ringvassøya. Jeg gikk opp til kirken og tok på meg skiene der. Fulgte veien mot Revegården noen meter før jeg svingte til venstre og tok scooterløypa oppover mot toppen. Det var ingen som hadde kjørt der etter siste snøfall, men jeg kjente sporene under snøen og noen steder var de synlig også.
Det var veldig greit å komme seg opp på Storheia. Det var bred, fin trase hele veien opp i slakt skogterreng. Ypperlig å ta en skitur opp hit.
På vei ned fra Storheia stoppet jeg og tok på meg en stilogs. Det var litt kaldere i dag enn de tidligere dagene. Nå var det godt blå ekstra føre med snøen som har falt siste døgn.
Deretter gikk jeg over Hornheia på vei mot Blåfjellet. Ved Blåfjellet ble jeg møtt av en ganske bratt bakke som var skarelagt. Jeg tok skia på sekken og sparket meg hakk for hvert steg oppover. Det var litt anstrengende, men jeg kom meg opp.
Fra Blåfjellet skled jeg ned mot ryggen og gikk videre opp på Hårskoltan. Både Blåfjellet og Hårskoltan er nok enklere å ta fra veien som går over til Dåfjorden/Skogsfjorden. Da slipper man den litt utsatte bakken i øst.
Veien videre gikk egentlig mot Gammvikaksla, men da jeg nærmet meg Riskjeppa og Blåryggen synes jeg det virket som dem måtte ha mer enn hundre meter primærfaktor. Jeg gikk over det laveste punktet på flaten sør for Riskjeppa og GPS´en på klokka viste 362 meter.
Før jeg gikk opp på toppene begynte klokken å nærme seg tid for solfprmørkelsen. Jeg var så heldig at det åpnet seg et hull til sola mens det mest spennende pågikk. Satte meg ned i solveggen for å knipse noen bilder.
Etter nesten en times pause gikk jeg over Riskjeppa og opp på Blåryggen. Men nå skiftet været fort. Mellom Riskjeppa og Blåryggen kom det ei kraftig snøbyge med vinden. Hadde 10 meter sikt på det minste og gikk veldig forsiktig siden jeg hadde sett den bratte siden i øst da jeg var på Riskjeppa. Da jeg kom på toppen av Blåryggen klarnet det opp og var fint ei lita stund fram til jeg skulle begynne på nedstigningen i nord. Da var det på´n igjen med snøbyger og vind.
På Blåryggen klokket jeg høyden til 464 meter. For å være på den sikre siden bestemte jeg meg for å gå oppom flaten på vei tilbake og kontrollmåle det laveste punktet en gang til. Da klokket jeg høyden til 366 meter. Tar en middel av målingene gir det en primærfaktor på hundre meter. Det kan imidlertid tenkes at det er noen målefeil og at primærfaktoren egentlig er under hundre meter.
Før jeg skulle vende nesen hjemover skled jeg ned mot Øvre Gammvikvatnet og tok turen oppom Gammvikaksla også. På oppstigningen var jeg litt uheldig og fulgte ryggen opp. Da havnet jeg oppi et langt parti som var avblåst og fullt av stein. Skiene var ikke helt fornøyd da jeg tråkket meg fram mellom steinene.
Da var det på tide å komme seg tilbake igjen. Da måtte jeg over Blåfjellet en gang til og ned den bratte lia. Jeg tok det med ro ned siden det var litt dårlig fotfeste på skaren. Da jeg hadde kommet meg ned bratthenget fant jeg fram mobilen for å se når neste ferge til Vannøya skulle gå. Jeg hadde bestemt meg for å vente til etter bratthenget før jeg sjekket fergetidene. Hvis jeg hadde lita tid var det bedre å vite det etter at jeg hadde kommet meg trygt ned, istedenfor å begynne å stresse ned bratthenget. Det er da ting går galt.
Og lite tid hadde jeg også. Det var 30 minutter til ferga skulle gå og jeg hadde ca 5 kilometer igjen. Da var det bare å sette inn en langspurt.
Det var noen som hadde vært på ski etter meg på dagen og satt et spor som ledet i den retningen jeg skulle. Da var det litt enklere å gå. Etter ei stund delte sporene seg og jeg tok ei mindre smart vurdering på at jeg skulle følge ei kraftgate den. Den ledet meg inn i partier med tykk skog og noen dype elvedaler. Tiden begynte å løpe fra meg da jeg kom over siste bakkekanten og kunne se fergen kom. Jeg hev meg utfor kanten og skled på veiene gjennom boligfeltet ned mot fergeleiet. Skiene fikk litt ny struktur under, men jeg kom meg ned akkurat i det fergen la til.
Fem minutter senere la den fra kai med meg ombord. Skulle bli greit å komme hjem nå.
User comments