Breddesamling på Valdresflya (28.11.2014)
Written by hmsv1 (Hannah Vickers)
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
|---|---|
| Map |
|
| Ascents | Bitihorn (1,607m) | 28.11.2014 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Raudalen Alpinsenter (713m) | 28.11.2014 |
Denne helgen hadde jeg satt av for å være med på en breddesamling i randonee som var arrangert av NSF (Norges Skiforbund). Dette var en åpen samling til alle som har lyst til å delta i randoneekonkurranser og randoneelandslaget stilte som veiledere under samling. Jeg synes ikke jeg er en ordentlig konkurranseskikjører (enda) men jeg bestemte meg for å bli med siden jeg tenkte det ville være artig å få tips som kan hjelpe meg med å gå litt kjappere i motbakken, ihvertfall på ski. Og det kan hende at jeg melder meg på minst en randokonkurranse neste år for moro skyld….
Samlinga skulle egentlig vært på Åndalsnes, men på grunn av fraværende snø på fjellet ble det flyttet til Valdresflya en uke i forveien. Det var dumt. Hadde gledet meg til å dra på topptur i Romsdalen, men det blir alltid en annen gang skjønner jeg. Da var vi fire stykker fra den nylige opprettet Tromsø Randoneeklubb som var påmeldt til samlinga. Jeg reiste sørover på torsdagen og kjørte sammen med Tobias til Maurvangen. Det var en stressfri og enkel tur nordover fra Gardermoen og vi ankom Maurvangen litt før kl.18. Stine og Tor Andre reiste etter jobb og kom ikke frem til hytta før kl.00.30 på fredagen. Allerede på torsdag kveld var det ca. 14 stykker og vi samlet i hovedhuset på Maurvangen for å få en liten introduksjon om helgens aktiviteter fra Martin som hadde ansvar for å koordinere samlinga. Tre av landslaget hadde vært på tur i området siden mandagen (Olav, Malene og Lars Erik) og så hadde allerede testet ut skiføre. Det hørtes ut som om det var stort sett vindpåvirket snø som ventet oss :( Men det var snø på plass. Bedre enn vi hadde det i Tromsø! Håkon fra Kårvatn fjellutstyr var også med på fredag kveld og leverte noen par lette randoneeski til utlån under samlinga. Det så fristende ut, men jeg var litt skeptisk til å bruke lette ski på vanskelig skiføre og derfor bestemte meg for å kjøre med mine (og dobbel-så-tunge) toppturski neste dagen.
Første dag på breddesamling dro vi ut på tur til Bitihorn. Dagen startet veldig bra på Maurvangen, det var omtrent 6 minusgrader og bare noen få skyer i himmelen. Men det ble noe mer skyet da vi kjørte sørover og parkerte like ved en stor yurt på venstre siden av veien. Flere folk hadde dukket opp for å være med og vi ble delt i to grupper. Jeg var litt bekymret må jeg si. Mye lycra, minitursekker og konkurranseski kom til synet da jeg kom meg ut av bilen. Det så ut som om de fleste folk var utstyrt med ordentlig racingski og var i racingmodus. Jeg lurte på hvor fort vi skulle gå i dag..... Lars Erik tok seg av den mindre gruppen som hadde erfaring med konkurranser allerede, mens Olav og Malene ble veiledere i gruppen jeg var med på. Vi gikk opp de første ca.200-250 høydemeter som en stor gruppe og samlet oss igjen etter hvert. Her ble det satt opp en liten løype på ca.50 høydemeter, (kanskje mer?) med flere frem-og-tilbake spor for å kunne øve på kick-turns. Olav og Malene viste oss teknikken for å gjøre det så enkelt og raskt som mulig før vi alle gikk mange runder opp og ned. Det ble en del skliing nedover med skifeller på, noe som føltes ubehagelig i begynnelsen, men var faktisk helt OK etter hvert. Vi fikk litt tilbakemelding og flere tips underveis, øvde UTEN staver og etter ca. 8-10 runder tok vi en lunsjpause. Litt kjølig å sitte i vinden der, men det var en hyggelig stemning likevel.
Etter lunsjpausen ble det deling av gruppene igjen. De som ville bare gå til toppen av Bitihorn gikk i en gruppe og det var en annen gruppe som øvde på andre teknikker (ski på sekk, skifeller av). Jeg var skikkelig kald og ble med i gruppen som fortsatte oppover. Tempoet var behagelig høyt (for oss som gikk med tyngre ski) og heldigvis ble jeg noe varmere igjen. Sikten var ikke helt ideell og ble dårligere med hver eneste høydemeter. Det var null sikt da vi kom oss opp til toppen og mye vind. Jeg gruet meg til nedkjøringa i det flate lyset og på vindpakket snø! Jeg skulle egentlig kjørt med en annen jente, Martine men jeg slet så mye med å kjøre i dårlig sikt og til slutt havnet jeg vellllldig langt bak alle andre. Jeg aner ikke hvordan de som kjørte de aller letteste ski klarte å kjøre så fort ned. Etter å ha endelig kommet ned ble det en ny runde. Jeg fikk låne Martins lette ski på denne runden og det var en artig opplevelse å få en følelse av å kunne springe oppover (nesten). Jeg hadde aldri tenkt meg at lette ski kunne gjøre en så stor forskjell, men det var virkelig sånn. Han gikk opp på mine ski og vi byttet igjen på toppen. Selv om jeg hadde brukt lette ski, var beina litt slitne nå. Det viste seg at å gå i samme tempo som de med lette ski (og som var sannsynligvis mye sprekere enn meg) var over gjennomsnittlig slitsomt for min del. Den andre nedkjøringa var en like ekkel opplevelse som den første og jeg får ikke skryte av å ha hatt særlig mye kontroll over skiene mine. Det var en lettelse å komme frem til parkeringsplassen igjen!
Etter å ha kjørt tilbake til hytta på Maurvangen fikk vi litt tid til å slappe av og dusje før vi spiste en god middag i 17-tida. Lars Erik måtte stikke etter turen og ble erstattet av to andre fra landslaget, Gjertrud Hovdenak og Håkon Johannessen. Vi fikk høre om lørdagsturen, som skulle vært i området rundt Bygdin, men vi våknet til tett tåke over hele Valdresflya så planen ble endret og vi havnet på Raudalen alpinbakken. Det ville ikke vært så trivelig å dra på topptur i null sikt og det var uansett ikke optimal sikt for å kjøre bilen heller. Da vi kom til Beitostølen var det bedring i sikten og det ble enda bedre da vi kjørte nedover mot Raudalen. Her gikk vi opp den eneste alpinbakken og laget en liten base like før platået ved toppen av skiheisen. Herfra gikk vi en sprintløype for å øve på ski på sekk-teknikk og skifeller av/på. Etter å ha gått et par runder ble det sprintstafett som var noe utfordrende med vanlig toppturski, spesielt når alle andre hadde lettere ski på beina. Jeg angret på at jeg ikke lånte lette ski i dag. Det var kjempeartig og god trening likevel og som vanlig var det god stemning :) Vi fortjente en liten lunsjpause etter denne melkesyreøkten og så ble det bare kosekjøring i løypa etterpå. Jeg gikk ikke så mange opp og ned, beina var litt tunge i dag. På kvelden fikk vi spise gode kjøttkaker til middag, etterfulgt av et foredrag om snøskredvarsling og vedlikehold av utstyr.
Dessverre ble søndagsværet ikke noe bedre enn dagen før. Tåke satt fast over Valdresflya igjen og så dro vi tilbake til Raudalen. Litt dårligere sikt her nede også i dag. Vi hadde et fellesbilde litt oppe i alpinbakken før alle gikk opp løypa igjen for så å kjøre ned. Noen folk kjørte off-piste i løssnøen mens jeg valgte å kjøre ned i preparert bakken. I dag fikk jeg prøve et par lette(re) ski, Ski Trab Sintesi tror jeg. De var ikke de korteste eller letteste ski men de var en god del lettere enn mine toppturski, så det var litt artig å få meg litt prøvekjøring. Veldig lettsvingte ski – og overraskende stabile, i hvert fall under alpinbakkeforhold. Da ble det fire runder opp og ned for min del. Andre fikk med seg flere runder. Vi begynte å pakke opp og dra sørover igjen mot Gardermoen i 16-tida. Helgen hadde vært en kjempeartig opplevelse og selv om det ikke ble så mye tid tilbrakt på fjellet, var det likevel en flott helg og blir det en ny samling neste år, vil jeg sikkert melde meg på nok en gang. Og jeg får ikke klage på å ha hatt ski på beina!
User comments