Elvestien - mitt barndomsparadis (15.09.2020)

Distanse	2,1km
Høydemeter	64m
GPS

Øverste fossen, her lekte jeg mye i min barndom. Med Heksfjell i bakgrunn

Besøk på hjemmelige trakter - mitt barndomshjem

Etter Rennevassvarden så hadde vi fortsatt tid før jeg skulle hente mannen min på Notodden sykehus. Da ble det en tur på Elvestien som går rundt på eiendommen der jeg vokste opp.

Turen startet ved Omnesfossen, parkeringen ved der Fossen kro stod en gang. Jeg kjørte inn og parkerte ved infoskiltet og der stien startet. Det er satt opp historiske infoskilt om steder vi passerer, mye jeg visst, men mye nytt også, spennende.

Stien går først over sva, gjennom flomtunnel for brua og så videre oppover langs elva på sti. Ei barndomsvenninne har laget til sti og ryddet for å få det til. Veldig bra prosjekt som ble ferdig for noen år siden, men som jeg ennå ikke hadde fått til å gå, men i dag var dagen.

Stien går nesten opp til grusvegen før den igjen går i elvekanten opp bak løa på Rohølhaugen. Så over sva fram til den blå krakken. Her er det bare å la minnene komme og ta seg en god pause. Varmt var det i dag og det fristet egentlig med en dukkert. For her har jeg badet mange ganger, leita etter jettegryter, seila i stryket eller bare dra ned for å være for meg selv. Mitt barndomsparadis.

Stien følger fortsatt elva videre oppover godt inne på land for så å gå litt ute på steinstranda. Rokåsa som var en populær badested da jeg vokste opp har nå blitt en steinhaug og stranda er krypet til et par meter øverst. Her samles hele nabolaget på sommeren, stankthansbål, late dager på stranda, mye lek. Nå er det runde steiner som preger området.

Stien fortsatt så langs elvekanten, men her gikk ejg feil. Fulgte den stien jeg alltid gikk da jeg skulle hit ned, men den stoppet i jordekanten, ingen som går over jordet lengre. Før var det traktorveg over jordet. Så tilbake for å finne ut at stien gikk langs elvekanten. Fortsatte over muren ved Køya. Litt vann igjen, men lite. Muren var bygd for å hindre at elva laget seg nytt løp og avskjørte hele Rokåsa og dermed ville beiteland gå tapt.

Stien kommer opp ved fiskeplassen mitt og går langs land mot Bakbakken. Her ha vi tjuvbadet mye. Forbi beverhytta. Synes ikke det er bra at stien går så nærme beverhytta, vet ikke om det fortsatt er bever der, for den hytta er gammel. Fant noen beverspistepinner, så er nok bever i området som det har vært i flere generasjoner.

Så var det opp Bakbakken i frodig vegetasjon for å stå ved låvebrua. Så var det bare å rusle ned til bilen igjen. Rart å gå her som jeg har vokst opp og tenke på at dette ha mine oldeforeldre bygd opp. Mye dugnad og mye mye arbeide over flere generasjoner. Nå er det fremmede som bor her.