Mweka gate

Date:

03.12.2024

Siste dagen. Gikk ned fra 3100 til 1500 meter. Følte meg bedre enn i går, men ennå vondt i føttene. Gikk gjennom regnskog 10 km før vi kom til porten at av nasjonalparken. Snakket litt med et ungt baskisk par på veien. Det var himmelsk å komme ned. Vi fikk vasket skoene (mot betaling), fikk kjøpt en brus. Vi stoppet innom et sted som solgte nokså ordentlige suvenirer. Det hadde vært fint og kjøpt mer av dette, det lå blant annet ekte masai kniver der (og de kunne vi vel ikke fått gjennom tollen), men vi hadde ikke mulighet for å dra på mer. Vi hadde med alt utstyr selv for å være sikker på at vi hadde noe som passet og som vi trivdes med. Senere, på hotellet, så vi at de kinesiske gjestene, ikke hadde det, og ikke følte seg så komfortable med det de fikk mulighet til å >>>

Lower Mweka hut

Date:

02.12.2024

Det var ikke mulig å hvile på sine laurbær. Vi måtte raskt begynne å gå ned igjen. Først ned til Barafu leiren. Vi kom først til Uhuru Peak og kunne oppmuntre alle på vei opp. Så at det kom noen litt eldre folk etter hvert. Det var selvsagt lettere å gå ned, men ikke så lett heller. Fikk blånegel på 3 tær selv om skoene passer ganske bra på grunn av den repetitive belastningen. Vi gikk 2795 høydemeter ned til sammen den dagen, først de 1295 høydemetrene til leiren. Det var heldigvis blitt varmt igjen og litt sol, og kulde var ikke et problem lenger på denne ekspedisjonen. Police og et par av de andre fra gruppa var sto og tok imot oss et stykke før leieren. Vi fikk juice. Det var himmelsk. Så fikk vi en liten time hvile (hvor det ikke gikk å sove) før vi gikk til neste >>>

Karibu Uhuru Peak

Date:

02.12.2024

Fra Stellar Point tok det noe under en time til Uhuru Peak. Vi tok ikke tiden. Jeg var ganske sliten på dette tidspunktet og lengtet etter å få sette meg ned på toppen. Det var nå så lyst at vi kunne se hva som var rundt oss. Det var krateret under opp til høyre og på andre siden den snødekkede siden av Kilimanjaro. På denne siden kunne det se litt ut som et fjell i Norge og man kunne definitivt brukt ski ned fjellsiden her. Ikke alle går opp helt for egen maskin. En god del blir dratt av guiden, men noen blir både dyttet og dratt. Vi klarte å gå selv, men guidene insisterte på å ta sekken min selv om den ikke var tung. En mann som hadde blitt dratt og dyttet i flere km, kledde av seg på overkroppen og flekset veldig solo på toppen uten kjæresten, som faktisk hadde gått >>>

Stella point

Date:

02.12.2024

Sto opp og startet nattens ferd mot toppen. Det var mørkt, men vi kunne se stjerner og lysene fra Moshi langt der nede. Nå gikk vi 1200 høydemeter nokså rett opp og uten å kunne se hvor langt det var igjen på grunn av mørket. Men rett fram og rett opp sto en stjerne. Jeg spurte er det dit vi skal, guidene sa nei, men det var nok ja. Det var Stellar Point, og helt åpenbart når man er der at navnet er riktig. Særlig på slutten er det veldig bratt. Det var kaldt, ordentlig kalt. Vi hadde nå fått en ekstra guide for å kunne hjelpe å ta hånd om oss hvis vi fikk problemer. Resten av mannskapet ventet i leiren. Det var en mann rett bak meg til enhver tid. Fikk jeg et lite feilskjær med føttene så var hendene hans forsiktig på ryggen min for å støtte. På et tidspunkt ble jeg >>>

Barafu camp

Date:

01.12.2024

© Hilde Risvoll Siste camp før toppturdagen (natta). Nå i regntiden lå den i snø hele tiden, men det regnet også. Vi hadde ikke utsikt før vi kom tilbake fra toppen. Karanga Valley – Barafu leiren på 4600 m. ca 4 km. Nå møtte vi på snø og regn. Noen av bærerne hadde ikke ordentlige fjellsko, men gikk i joggesko. Alle hadde ordentlige jakker og luer. Klær og utstyr var gaver fra klientene. Han med joggesko gled på snøen. Her var det mest stein og snø. Det er ikke vann i Barafa leiren så her fikk vi ikke vaskevann. Mannskapet kastet snøball og lekte i snøen. Her skulle vi starte ved midnatt. Det ble ikke noe søvn. Folk var ikke stille i leiren. Bla var det flere innom teltet til hun kvinnelige bæreren for å snakke med henne etter at hun hadde lagt seg.

Karanga camp

Date:

30.11.2024

Først opp Baracco wall. Den ser bratt ut, men det er kun et eneste sted som er vanskelig for personer med høydeskrekk hvor man måtte gå noen få skritt på en liten fjellhylle. Vi har ikke noe mer av det enn andre, så opplevde hele veggen uproblematisk. Og spesielt positivt at vi ikke ble så andpustne som vi hadde trodd. Deretter gikk det greit å gå til neste leir. Gikk ca 5 km. Netto få høydemeter. Leiren lå på ca 4000 høydemeter. Det var en kvinnelig bærer og en ung gutt som gikk sammen. Disse fikk litt hjelp av våre guider på det bratteste da de nok slet litt mer enn de andre. Han gutten hadde vi lagt merke til hele veien at han hadde problem med å holde følge med de andre bærerne og dermed kom innenfor vårt synsfelt. Guidene sa at bærerne aldri døde av høydesyke, >>>

Lava Tower

Date:

29.11.2024

Barranco camp

Date:

29.11.2024

© Hilde Risvoll Dagen hvor man var opp i 4600 høydemeter før man kom ned til campen. Alt gikk greit. Dagens etappe var 10 km. Først gikk vi opp til 4600 høydemeter og Lava Tower. Deretter ned til 3950 og Barrancho Camp. På veien opp til Lava Tower så vi en ung dame som kastet opp pga høydesyke. Selv kjente vi ingenting til det. Det var et bergete/steinete landskap, nokså lettgått. Vi hadde utsikt opp mot Kilimanjaro og ned mot steppene under fjellet. På vei ned lignet det først litt på norsk fjellheim, akkurat første delen ned fra Lava Tower var litt bratt. Det begynte å komme små blomster. Og i dalen ned mot leiren en nokså spesiell busk/tre kalt Kilimanjaro senecia. Den kan bli opptil 10 meter, står det, og er visstnok en sukkulent. Veldig fint i denne dalen. Fremme ved leiren, merket vi >>>

Shira hut

Date:

28.11.2024

Det kom en liten antilope til leiren. Guidene var raske med å fortelle oss så vi kunne se. Det er toalett på alle leirene og en skogvokterhytte. Klientene/turistene og mannskapet sover i telt. Jeg tenker dette er tomannstelt med fortelt. Så vi sover i teltet og spiser i forteltet. Vi har egen kokk, en servitør, en mann som bører og har ansvaret for det portable toalettet, og resten er vanlige bærere. Bærerne får minst betalt. Når vi kommer til leirene er teltet ofte satt opp fordi mannskapet går så mye fortere enn oss. Toalettene som står i leirene blir trolig ikke tømt, og der går ingen av turistene. Denne dagenes tur fra Sihra I til Sihra II var 3 km og vi kom da opp til 3850 høydemeter. Her gikk vi opp 100 ekstra høydemeter for å få ekstra akklimatisering. Jeg hadde fryktet >>>

Shira camp 1

Date:

27.11.2024

Var veldig spent da vi startet turen. Første delen gikk fra startpunktet ved Lemotio gate til Forest camp. Denne delen gikk i regnskog. Lemotio betyr sitron. Det er andre ruter som Coca cola ruten, den korteste ruten hvor du kan bo i hytter hele turen og Whisky ruten på 6 dager. Vi valgte Lemotio (navnet antyder noe surt) fordi den har høyest suksessrate pga akklimatisering, men prisen er 7 netter i telt og lengre å gå. Det er ikke lange dagsettapper om man er i normal form. Vi så allikevel at noen kom inn seinere på ettermiddagen. I regntiden starter regnet ofte kl 12 og utover, og vi klarte tilnærmet å unngå det. Så det var ikke så vanskelig å holde seg tørr. Men når regnet startet var det ikke mye annet å gjøre enn å være i teltet. Så lenge sola er oppe er det varmt, >>>