Knutsholstinder med sine nåler. (19.07.2022)

Så langt en kald sommer, der Storgrovtindtraversen bare noen dager tidligere var et tydelig bevis på! Likevel skulle ikke det stoppe optimismen vår om å kunne få noen solskinnsdager med sanking av topper. Slik ble det til at vi pakket for ferie til Gjendebu, der yr meldte SOL, så fikk vi se hur de gikk..

Mandag tok vi siste båten inn slik at vi som planlagt kunne starte tidlig neste morgen for å gå mesmogtind og Slettmarkhøe med alle sekundærtopper rundt. Videre tenkte vi at med lit sol ville tørke opp og gjøre Knutsholsryggen bedre dag to. Av en eller annen grunn skiftet vi valg utpå kvelden, vi var alle enige og det virket som en god plan. Sola hadde stått bra på hele dagen, og siden Knut er en mer krevende tur i forhold til klatring og konsentrasjon, ville det være best å ta den først mest mest pigge bein og klart hode. Det angret vi ikke på!

Ved soloppgang krøp vi ut av teltet for å komme oss avgårde. Yr hadde rett, det var knallfint vær og man kunne faktisk kjenne på varme! Opp "sherpatrappene" til enden av svartdalen gikk tungt. Noen ganger sliter jeg litt med pusten, spesielt i perioden før jeg trenger B12injeksjon. Dette var en slik dag dessverre, derfor var det bare å ta det rolig i starten og puste godt, så gikk det fint:) Vi fulgte nok en gang GPS ruta til Linn Therese, som gikk et stykke innover svartdalen før vi krysset elva og skrådde oss opp mot toppen av Vesle Knutsholstiden. Det betydde at i måtte ta Vesle, en rapell ned til Søre for så gå opp til Vestre Leirungstinden og det samme i retur! I følge Linn Therese var dette en 3t. avstikker. Og siden vi var 3 personer, tok det overrasende nok ganske lang tid for oss også. Her vurderte vi som et alternativ å gå helt inn til svartdalsbanden for så gå opp ryggen til Vestre fra der, uvisst hva som ville være raskest.
Vi endte likevel med å gå tur-retur. Rappelen ned fra Vestre var fin, men man måtte klyve et stykke ned mot vest for å finne rappelfeste. Vi han igjen tauet her slik at vi kunne klatre på topptau i retur. Veien videre gikk radig selv om det var lengre enn man skulle tro og ganske løst. I retur til vestre var fin klyving med gode tak. Vi strevde litt med at tauet hadde kila seg, så vi måtte være to for å dra opp tauet når Marius skulle klatre. Han skulle sikre oss opp fra toppen.

Veien videre opp til Store Knut så enorm ut, både langt og bratt, men som det stort sett pleier å være er det bedre nå man kommer nærmere. Siste del opp til Store var likevel ganske bratt og eksponert klyving nærmest svaaktig. Her hadde jeg foretrukket tau dersom det hadde vært glatt,bare ett glipp her så er det takk og farvel. Lars forsvant som en racer opp til toppen, vi lurte nesten på hvor han ble av. "Ai, der likte e me itte, så e måtte berre skonde me å kåmmå me der i frå!". Jeg lo meg skakk! Siste kneik før toppstøtet var det en trekant. Uten sikring måtte man komme seg fra en hylle til en annen. Jeg hater akkurat slike parti! Det er altså som å plassere to smale bord etter hverandre med en svær glippe mellom, som du skal ta deg over. Jeg visste ikke hvilket kroppsdel jeg skulle starte med her, men endte med å sette meg på rompa for så fortsette på knærne. Tenkte et sekund at her er det faktisk kun opp til meg, nå er det skjerping, skikkelig pingle! Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg over, men det gikk bra.

På toppen møtte vi en gjeng danske menn, særdeles hyggelige som hadde tatt turen rett opp til store fra teltet sitt nede i dalen. Jeg vet ikke hvor mange øl de bar med seg, men de tålte en del! Vi tok en skive før vi satte kursen videre mot midtre. Veien til midtre var en smal egg med bratte sider med lit klyving her og der frem til ny trekant og klatreparti. Dette var grei og morsom klatring, kanskje 5m. Nå kunne jeg lette litt pustet ut, det hadde vær mange timer med fokus på rett sted. Nå var det ingen mer egg eller veldig eksponert bort til Nestnørdre eller nålene. Det ble en lang pause på Nestnørdre for å sende melding om at vi var i trygghet og kose oss på tur. Glemte forresten nevne at tåkå lå over Mesmogtindene, så vi var super heldige!

Nålene var grei klyving, men litt forvirring hvilke nål som var hva. Så vi var oppom stort sett alt for å være sikre. Så venta Søre nål, den garantert mest utfordrende. Den var litt vanskelig synes jeg, i tillegg til liten plass. Marius ledet bra an, med jeg tror ikke det var lett å komme over kanten opp første taulengde. Vi valgte å gå fra nord og bruke to taulengder. Siste taulengde gikk mye bedre enn forventet, det bare så litt skummelt ut. Det var litt av en topp, rett og slett en nål som jeg bare ventet på skulle kollapse, så jeg var nok litt letta da jeg var vel nede fra den.

Siste topp stod igjen, Nødre knutsholstinden. Her var det på med tauet og lede an over breen til foten av fjellet. Et lite stykke oppe la vi igjen sekkene, siden vi skulle der i retur. Det var stri vind opp mot toppen og ganske sterke kast. Derfor skulle man være konsentrert her opp også. Skal heller ikke stikke under en stol at vi hadde vært en del timer på tur. Her oppe møtte vi tre karer, helt tilfeldig kjente Lars en av dem. De hadde jammenmeg gått hele Knutsholet rundt, sykt!! Og vi som var imponerte over at vi hadde tatt 11 topper, kunne vel de nesten doble tallet. menmen...som tidligere sagt, det er ingen konkurranse for oss. Vi nyter hver tur. Så var det bar finne veien ned igjen, plukke opp sekkene og peile seg vdere inn på ruta. Vi var tomme for det meste, både vann og næring, så det var god timing at turen snart var ved ende. Jeg følte en enorm energiboost på dette tidspunktet. Jeg tror det var fordi jeg visste at nå hadde vi greid det og det gjenstod kun vandring på "flat" mark/fjell gjennom solnedgangen. En deilig følelse av mestring som gir energi:)

Det ble ingen Mesmogtinder dag to. Knutsholdtindene var en seig tur som kjentes i kroppen. I tillegg hadde været snudd, regner var fremskøvet. Det skulle begynne å regne ganske heftig allerede fra kl 14, med store sjanser for torden. Derfor ble det en kosetur til Gjendetunga i steden. Her lå vi rett ut nesten to timer på toppen, mimra over gårdagens tur og lada batteriene. Digg med en slik tur også, ikke minst fin utsikt! En enkel kort tur som kan anbefaler de aller fleste:)

Jammen ble det ikke sommerferie i Gjendealpene, vi kommer tilbake <3
Takk for turen Mairus og Lars.

Start date	19.07.2022 05:59 (UTC+01:00 DST)
End date	19.07.2022 22:48 (UTC+01:00 DST)
Total Time	16h 48min
Moving Time	10h 41min
Stopped Time	6h 05min
Overall Average	1.3km/h
Moving Average	2.1km/h
Distance	22.4km
Vertical meters	3,655m