Skagastølsryggen til Storen. (21.07.2021)

Tirsdag formiddag ankom vi Turtagrø. Endelig var det duket for å prøve seg på nordryggen til Store skagastølstinden. En ungdomsdrøm jeg lenge har hatt! ("En dag, skal jeg dit".)
Med tørre forhold og stor sol hele uka, måtte dette bli en drømmedag!

Storen er kjent for mange besøkende, og mye venting ved enkelte klatre- og rappelparti kan oppstå, derfor ville vi være tidlig ute for å komme oss godt i rute. Vi valgte derfor å ta en god innmarsj dagen i forveien. Vi bar tunge sekker med telt og utstyr opp forbi Skagagasalshytta (1345 moh). Det var fortsatt mye igjen av dagen, så vi gikk videre opp til vannet 1584 moh (siste dokumenterte sikre vannpost) før vi slo opp teltet. En feltrasjon gikk ned og vi var i seng til rundt 20.00. Jeg sovna som en stein med en gang, men våkna som et lys etter en time. Trodde klokka var rundt 0200, men jeg måtte le, den var bare 2100! Marius var fremdeles lys våken. Jeg tror ingen av oss sovna skikkelig før rundt 0100 tiden. En rimelig kort natt med andre ord. 0400 ringte klokka. Marius spratt opp(som vanlig), mens jeg trenger 10 dype drag med luft før jeg sakte kan åpne øynene, prøve å finne ut hva som skjer, hvor jeg er og innstille meg på hva som faktisk venter. Så bar vi i vei før frokost, med stillongs og ulltrøye opp mot nørdre. Jeg hadde innbytterpuls fra start, slet skikkelig med å roe pulsen. Visste at det egentlig var på ide med en ny B12-sprøyte, og var litt spent på hvordan kroppen ville fungere under turen(De som kjenner til det, vet hvordan de er). Jeg svelget det litt i meg og håpet at det skulle løsne seg utover dagen.

Rundt en time senere var vi på første topp. For er syn! Den soloppgangen var helt magisk. Selv om det var kjølig var det helt nydelig. En skive gjorde godt før vi gikk på videre. Neste del var V-skaret med klatringen vi hadde studert i forveien. Totalt to taulengder. Marius klatret først opp og sikret seg i bankeboltene på veien, han brukte generelt lite med sikringer. Jeg klatret etter. Jeg synes faktisk at klatringen var litt utfordrende. Trolig noe med dagsformen også, men jeg slet litt med å nå opp til takene som kunne hjelpe meg. Siste taulengden gikk fint helt til mot slutten. I stede for å følge galleriet bort og opp, grad 2+, hadde Marius klevet rett opp et svaparti. De var et lite riss i venstre side, men veggen var for bratt til at jeg fikk feste med skoa og med den tunge sekken ble det vanskelig. Det måtte være nærmere grad 5. Her måtte det samarbeid til, "en to og tre" så kom jeg meg opp med god drahjelp. Fyren som gikk etter meg i et annet taulag, gikk også samme "feil rute" som oss. Han så at jeg slet, men på toppen trøstet han meg med at han måtte ta av seg sekken for å komme opp selv. Her ble vi tatt igjen av en guide med ett følge. Vi gikk i nærheten av de ganske lenge på veien videre. Guiden holdt typen i bånd over eggen mot Midtre og Vetle, fortalte hvor han skulle klyve og når han skulle dra i tauet. En egen teknikk for å sikre vedkommende. Der fall ikke vil gi drag fordi de gikk med såpas kort avstand mellom seg og stramt tau. Vi prøvde det samme et stykke, men vet ikke om vi sparte noe på det. Vi er såpas fjellvante at der det er ok å gå/klyve, gjør vi det uten tau. Da er vi nok kjappest.

Ryggen gikk fort bortover med morsomme klyv innimellom. Så kom Patchell sva litt før Vetle, en tverrvegg med sva som måtte forseres ved et sidelengs spagat- klyv. Første gang jeg skulle strekke foten over, følte jeg at hofta skulle ut av ledd. Men med litt mer tøy og bøy og overlen, slik at man fikk fingertak, gikk flyttet ganske enkelt. Det har visst pleid å være en slynge her tidligere, men den var borte. Over til vesle og midtre gikk lett og lekent. På toppen ventet en fantastisk utsikt mot både Storen og sentraltind. Her ble det en liten matbit før en 30m lang rappel ned. Her var det noe løst, så når vi var godt på vei opp mot storen hørte vi en stor stein dundre ned denne siden der et taulag holdt på med rappellen. Heldigvis ble ingen skadet, og merkelig er det at det ikke skjer flere ulykker ved slike ras/steinsprang! Opp til storen så det langt og bratt ut, men både klyving og en taulengde med klatring gikk veldig fint.

På toppen møtte vi flere folk som hadde klatret opp fra andre siden. Vi kunne også se haugevis med folk på ryggen bak, helt tilbake mot nordre. Sykt kult å endelig komme på toppen! Ned fra der, ventet en luftig og lang rappel på 60m etter litt nedklyving. Her var det litt kø, men med den utsikten gikk det helt fint. Det var bare å nyte. Videre var det bare å ta seg ned siden, ganske mye løst før svapartiet og en ny 30m rappel ventet. Veien ned mot skagastølshytta var litt kronglete, og noe sva. Vi valgte uansett å sette oss litt ned i lia med god pause, hvor vi tok oss tid til å lufte tærne og fylle på med næring. Turen hadde gått overaskende fort og sammenlignet med andre turer vi har vært på så var den nok ikke så krevende som vi først hadde forventet. Det var egentlig litt kjekt å tenkte på. Men med andre forhold enn vi hadde, både snø eller vått, så vil jeg tro at det hadde krevd sitt. Vi var utrolig heldige med de tørre og fine forholda vi hadde.

Så var det en transportetappe tilbake til Turtagrø. Marius tømte sekken og stakk oppom for å hente telt og utstyr fra Skagagasalshytta (1345 moh), mens jeg var så heldig å kunne ta med en dupp ved vannet nyte utsikten tilbake på turen vi hadde gått.
Tilbake på Turtagrø ble det et seiersbad i den fantastiske badekulpen, etterfulgt a en halvliter inne på hotellet. Vi sov godt og lenge dagen etter begge to :)
Takk for gode ferieminner Marius, dette var en topp dag!

Totalt ca. 13timer og 2500HM.

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

© Ragnhild Rosten

Start date	21.07.2021 04:29 (UTC+01:00 DST)
End date	21.07.2021 16:44 (UTC+01:00 DST)
Total Time	12h 15min
Moving Time	5h 17min
Stopped Time	6h 57min
Overall Average	0.8km/h
Moving Average	1.7km/h
Distance	9.2km
Vertical meters	1,688m