Vestre Skeie (03.07.2021)

Solskinnsdag med klatretur til vestre skeie. En topp vi lenge hadde planlagt at vi ville nå ved klatring fra vest. Vi hadde vært på skeia før, men da på vinteren og randonee. Vestre hadde vi spart til sommersesongen, samt at dette var siste og avsluttende topp før Marius og jeg hadde rensket Smørstabbtindmassivet. En fin avslutning med andre ord!

Turen opp til breskaret gitt radig. Det ble faktor 50 fra start. Sola stråler bra fra breen, så her skal man ikke kimse av selv overskyet vær. Det gikk mange spor over breen. Heldigvis var det såpas med snø at det gitt greit å gå uten stegjern. Vi gikk i taulag på tre. Marius, Øystein og meg. Vi hadde likevel pakket med stegjern, for man vet ikke hvordan forholdene er før man står der selv. Samtidig trodde vi at vi måtte komme til å ta de på siste stykket opp bratta til kalven. Her tok vi en snarvei. Slik slapp vi å gå hele ryggen over fra vestre kalven, men kom heller opp i skaret. På grunn av mye snø gikk det fint, og selv stegjerna ble liggende nederst i sekken.

Ved foten av Skeia var det bare å få på seg selen og gjøre seg klar for klatringa. Det var to taulegder. Den første grad 4 opp til en hylle. Marius leda an sikkert og ledig. Jeg og Øystein klatra etter i hvert vårt halvtau og renska med oss sikringene. Det var en stund siden han hadde klatret, så det var ikke friskt i minnet hvordan man skulle ta med seg kammer og kiler før man passerer. Det er ikke en selvfølge, da klatring i utgangspunktet er ferskvare og mye teknikk. Ellers spratt han fort opp fjellsiden og vi kom oss opp til hylla. Her var det god plass. Med et taulag foran oss, var vi på et tidspunkt 5 stk der. Neste og siste taulengde gikk opp gjennom et dieder inn i hjørnet til venstre, grad 3. Jeg synes nesten at det var mer krevende enn første taulengde. Med tung sekk var det ikke ikke enkelt, men med beina i spenn, god friksjon og fingergrep var det bare å klyve på. På toppen måtte man bare nyte utsikten! Smørstabbtindmassivet er så vakkert og utsikten er nesten uslåelig. Det var ingen tvil om at vi ikke angret på å ta denne toppen med klatring fra vest.

Vi gikk bort til hovedtoppen, Skeia (2118). Deretter fulgte vi ryggen et stykke videre før vi tok oss ned en side mot nord og ned på breen igjen. Det var faktisk ikke veldig langt unna den ruten vi fulgte opp på vinteren. I tillegg, og for å få med alle elementene, tok vi med oss en rappel ned siste biten, da det dukket opp et feste her. Vi skulle gjerne fulgt ryggen videre rundt til Bjørneungen, men siden vi skulle til Oslo for å ta vaksine tidlig dagen etter, fikk det bli senere. Dessuten hadde vi vært der før.
Så bar det over breen igjen. Bare siden vi gikk opp tidligere på dagen, til nå, merket vi store forskjeller på breen(Noe som man også skal ha i bakhodet ved turplanlegging generelt. Forholdene den ene dagen/uka kan være helt annerledes fra uka/dagen før). Sola som sto på hadde omdannet enorme mengde snø til vann. Man tror man skal tråkke på snø, men under ligger 5cm med isvann. Jeg ble så kaldt på tærne at jeg sluttet å føle dem. Endelig over breen, ble det å vrenge av seg sko og vri opp labbene. Der var deilig å varme tærne på varm stein i solsteken.

Tilbake i bilen var vi alle enige om at det hadde vært en strålende dag. En relativt kort tur på en strålende dag, uten å haste på for å skulle rekke noe. Det var altså bare å nyte!

Start date	03.07.2021 09:07 (UTC+01:00 DST)
End date	03.07.2021 17:44 (UTC+01:00 DST)
Total Time	8h 37min
Moving Time	4h 27min
Stopped Time	4h 09min
Overall Average	1.3km/h
Moving Average	2.5km/h
Distance	10.9km
Vertical meters	1,544m