Litli-Hrútur Vulcano - 280m

Reykjanesbrannene: Litli-Hrútur

Oversikt over Reykjanesbrannene:
1: Geldingadalsgos | Varighet: 19 Mars - 18 September 2021 | Volum: 151 000 000m3
2: Meradalirgos | Varighet: 4 - 21 August 2022 | Volum: 12 000 000m3
3: Litli-Hrútur | Varighet: 10 Juli - 5 August 2023 | Volum: 15 900 000m3
4: Sundhnúkagíga | Varighet: 18 Desember 2023 - Pågående | Volum: -

Utbruddet ved Litli-Hrútur startet 10 juli 2023 og var det tredje i rekken med vulkanutbrudd på Reykjanes-halvøya etter at en ny vulkansk syklus startet her med Geldingadalsgos i 2021. Mer om de Reykjanesbrannene kan leses lengre ned i artikkelen.

Forløperen
29 juni 2023 ble det for første gang detektert magma på vei opp gjennom jordskorpen etter flere uker med jordskjelvaktivitet i området. Magmaen var da på 3.2km dybde. Noen dager seinere startet en kraftig jordskjelvsyklus i området, men flere tusen jordskjelv hver dag, de fleste små men også flere titalls jordskjelv som kunne kjennes godt omtrent hver time. Det største jordskjelvet målte 5.2 og ble målt noen timer før utbruddet startet. Satellittene målte også en kraftig landheving opp mot 6cm i området hvor utbruddet snart skulle starte.

Selve utbruddet
Utbruddet startet seint på ettermiddagen 10 juli 2023 hvor lava sprutet ut fra en 250m lang rift i jordskorpen. Etter noen få timer hadde riften utviklet seg til over 1060m hvor lava ble presset ut ifra. Mengden lava ble raskt kalkulert til å være rundt ti ganger mer enn ved startet av det første utbruddet, Geldingadalsgos i 2021. Første feltrapport kom samme kveld, 7 timer etter at utbruddet startet. Estimatet da var at vulkanen presser ut snaut 40 kubikkmeter lava i sekundet og hadde lagt et område på 162 000m2 under et lag med lava.

Utbruddet fortsatte å skyve ut store mengder lava de første ukene men mot slutten av juli ble volumet raskt redusert til 3-4 kubikkmeter i sekundet før den døde ut i starten av august. Da hadde den pumpet ut 15.9 millioner kubikkmeter med lava som dekket ett område på 1.5 kvadratkilometer.

Video fra utbruddets start

Geologisk og vulkansk historie

Reykjanes-halvøya består av flere vulkanske systemer, men geologer har diskutert lenge om de vulkanske systemene er separate, eller om de er forbundet på noe vis. På Reykjanes pågår det omfattende rifteprosesser i forhold til midthavsryggen som deler Island i to. Det er også her jordskorpa på Island er på sitt tynneste på snaut 17km ned til flytende masse. Halvøya har aktive perioder og inaktive perioder. De inaktive periodene varer normalt sett rundt 700 til 1000 år, mens en aktiv periode varer i 300 til 500 år. Siste gang området var aktivt var under middelalderen, men fra 1340 til 2021 lå vulkanene her i dvale. Det er forventet at den nye syklusen vil føre til større og mindre utbrudd over hele halvøya de neste hundrede årene, utbrudd som vil berøre flyplassen, selve hovedstadsområdet Reykjavik, flere geotermiske kraftverk og tettstedene i mellom. Det er på Reykjanes at befolkningstettheten på Island høyest så utbruddene vil trolig etter hvert få store konsekvenser.

I Holocen tidsalder
Holocen er tidsalderen vi nå lever i. Den starter ved den siste istids slutt, altså for 11 700 år siden og varer fram til i dag. På Reykjaneshalvøya har det vært mange perioder med vulkansk aktivitet siden den gang, men det vites ikke mye om de tidligste utbruddene. Alle de seks vulkanske systemene er typiske skjoldvulkaner og sådan like i natur, men vulkanene lengst i vest støter ut lava med høyere temperatur enn de i øst. Således har vulkanene i øst klart å bygge ett høyere landskap over tid enn det flate og slette landskapet man finner i vest. Grunnen er den høye temperaturen og lave viskositeten i lavaen som gjør at den flyter lett utover. Fra vulkansystemet Fagradalsfjell og videre østover har vulkanene reist terrenget opp mot 700m.

Som sagt har vulkanen aktive og inaktive perioder. De siste aktive periodene var 875-1340, 100 f.kr - 200 e.kr og ca 1000 f.kr. I hver periode har alle de seks vulkanske systemene hatt utbrudd. De aller fleste utbruddene er relativt små og kortvarige. Men man ser også utbrudd som har vært svært intense men med kort varighet. Det største utbruddet som er funnet her støtet ut rundt 5 kubikk-kilometer med lava. Til sammenligning støtet vulkanen Laki på Island ut 12.3 kubikk-kilometer med lava i utbruddene i 1783-84. Laki's størrelsesorden sank den globale temperaturen og tok livet av 25% av innbyggerne på Island. 120 million tonn med CO2 gikk ut i atmosfæren noe som fikk store konsekvenser for avlinger i Europa i 1784. Flere hundre tusener mennesker døde av hungersdød.

Reykjanesbrannene (år 875 - 1340)
Sist gang det var aktivitet på Reykjaneshalvøya var mellom 900-tallet og 1300-tallet og blir ofte omtalt som "The Reykjanes Fires", altså Reykjanesbrannene. Brannene startet med med utbrudd i Brennisteinsfjöll. Men det man vet gjennom kartlegging og analyser så finner man fire større lavastrømmer fra år 875 til år 1000. Lavastrømmene kom fra vulkaner som ble dannet over rift i jordskorpa som kunne være opp i mot 500m lange. Lavaen rant sakte ut med lavafontener fra utbruddsstedene som vanligvis var under 100m høye. Til sammenligning kan lavafontenene på vulkanen Etna i Italia være opp i mot 1500m høye. En av lavastrømmene i Brennisteinsfjöll, Hellnahraun ble matet med mellom 1 til 10 kubikkmeter lava pr sekund fra vulkanen. Vulkanen var aktive i flere måneder og lavastrømmene nådde til slutt havet i nordvest. Deler av havnebyen Hafnarfjörður er bygget over lavastrømmene fra dette utbruddet. Volumet på Hellnahraun er på 46 millioner kubikkmeter. Húsfellsbruni er den største lavastrømmen fra Brennisteinsfjöll under aktiviteten på 900-tallet. Den har et volum på nesten 1000 millioner kubikkmeter. Under utbruddene rundt år 1000 står det nevnt i skriftlige kilder at lukten var så ille at man ikke kunne holde alltinget i Þingvellir.

Da aktiviteten i Brennisteinsfjöll avtok rundt år 1000 startet naboen i øst, Svínahraunsbruni. Svínahraunsbruni har tre kjente lavastrømmer. Totalt snakker vi et volum på rundt 110 millioner kubikkmeter med lavastrømmen Nyrðri som den lengste. Utbruddet som dannet Nyrðri varte i mellom 2 til 4 måneder og vulkanen matet lavastrømmen med 10 til 20 kubikkmeter lava pr sekund.

Det var nok stille på Reykjaneshalvøya i rundt hundre år før neste vulkan gikk i utbrudd. Det skjedde i Trölladyngja og Krýsuvík og navnes skriftlig i kilder å være i utbrudd i 1151 og i 1188. Man finner tre større lavastrømmer fra denne tida, Ögmundarhraun og Kapelluhraun som de to største. Vulkanene som matet disse to strømmene var noe mer voldsom enn Brennisteinsfjöll og Svínahraunsbruni. Jordskorpa sprakk opp og lava flommet ut av flere små vulkaner langs rifter på over 1 km i lengde. Lavastrømmene gikk helt ut til havet, både på sørsiden og nordsiden av Reykjanes. Det er usikkert hvor lange utbruddene varte, men mest sannsynlig varte de i noen uker. Volumet er estimert til å være 220 millioner kubikkmeter.

Den siste vulkanen i å gå i utbrudd var Svartsengi og Reykjanes-systemet i 1210 til 1240. I løpet av denne perioden ble tre lavastrømmer dannet, Arnarseturshraun, Illahraun og Eldvarpahraun. Illahraun kom fra et kortvarig men aggressivt utbrudd som matet lavastrømmen med 300-600 kubikkmeter lava pr sekund. Et område på 8 kvadratkilometer ble rask oversvømmet med lava, inkludert området hvor Den Blå Lagune ligger. Lavastrømmen fra utbruddet har et volum på 38 millioner kubikkmeter og hadde en varighet på bare noen dager. Lavastrømmen Arnarseturshraun hadde mye lengre varighet enn Illahraun.

Skriftlige kilder nevner også en serie utbrudd i havet rett utenfor Reykjaneshalvøya i 1211, 1226, 1231, 1238 og 1240. Disse utbruddene skapte flere øyer som i etterkant har blitt erodert bort av havet. Utbruddene kom fra Svartsengi-systemet som ligger like øst for hvor byen Grindavik ligger i dag. Grunnet miksen med vann ble utbruddene i havet langt med eksplosive og man finner askelag over hele Reykjaneshalvøya fra disse utbruddene.

Man finner også spor fra noen mindre utbrudd innimellom de større utbruddsepokene i hvert system. De siste utbruddene kom fra Krýsuvík-Trölladyngja i år 1325 og 1340.

Weitere Bilder