Gjende

Name Gjende
Search name Gjende
Type Geography
Elevation 984 meter
Region Jotunheimen, Vågå
Parent regions Europe, Norway, Norway mainland, Oppland
Adviser admin (Administrator)
Last modification 09.03.2016
Coordinates 32V 483055 6817461 (UTM)
Map Show object on map
Gjende

© Morten Helgesen

Content
Language
Adviser mortenh - Get in touch with mortenh for questions regarding this article.
Statistics

Register visit of Gjende.

Overall 7 members have registered 8 visits of Gjende.

Artikkel skrevet av Morten Helgesen. Opprinnelig publisert i boka: Jotunheimen, Bygdin, Gjende og Besseggen, ISBN 9788299701334

Map

Pictures

Gjende ved Gjendebu en høstmorgen-
Gjende ved Gjendebu en høstmorgen-

Gjende fra Gjendetunga en høstdag.
Gjende fra Gjendetunga en høstdag.

Weather for Gjende

23.10. 09:00 - 12:00
Delvis skyetStiv kuling, WNW0mm
23.10. 12:00 - 18:00
Lette snøbygerLiten kuling, WNW1mm
23.10. 18:00 - 00:00
Lette snøbyger-2°Liten kuling, WNW1mm
Værvarsel fra Yr, levert av NRK og Meteorologisk institutt

Gjende

Gjendeosen sett fra Veslfjellplatået.
Gjendeosen sett fra Veslfjellplatået.

Hvis Bygdin er kongen blant Jotunheimens innsjøer, må vel Gjende være dronningen. Mens Bygdin er større og mer hardbarket i sin fremtoning, er Gjende slank, fager, fargerik og ikke minst benådet med en tidvis overveldende frodighet. Mange, oss inkludert, mener sågar at dette er landets vakreste innsjø.
Vågå kommune kan takke fremsynte mennesker som sørget for at kongen i 1816 solgte «Giende Fiskevand med tilhørende Elv og Os» for den nette sum av 300 riksdaler til «Almuen i Vaage Præstegield». Kommunegrensa følger nå vannkanten og borer seg som en spydspiss dypt inn i fjellkommunen Lom. Resultatet er at gjester på f.eks. ­Gjendebu bor i Lom kommune, men vil de ha seg en dukkert i vannet nedenfor hytta, så er de med en gang i Vågå. Både sjøen og vassdraget videre nedover Sjodalen har ­betydd mye for lokalbefolkningen i generasjoner.
Mye uberørt natur har blitt ofret på fremskrittet og utviklingens alter i årenes løp, men heldigvis har Gjende blitt spart. Det var riktignok en lang og kronglete vei.
I 1920 la Vassdragsvesenet frem en utredning som foreslo en formidabel regulering. Sjøen skulle senkes med 23,5 og demmes opp 3,5 meter. Totalt 27 meter. I tillegg skulle det sprenges vei for Bessvatnet, noe som ville ha skapt et helt nytt og spektakulært fossefall. Kanskje var det planenes omfang som bidro til en sterk motstand, spesielt i Vågå. I alle fall ble planene lagt på is. På 1950-tallet ble planer om regulering på nytt trukket frem, men også denne gangen gikk det heldigvis bra. Senere førte et omfattende utredningsarbeid om vassdragsfredning i Norge til at Stortinget i 1973 vedtok varig vern av hele Sjoavassdraget mot kraftutbygging. Man kan selvsagt spørre seg om varig virkelig betyr varig, men med tanke på den betydningen Gjende og Sjoa har fått for turismen, og den tross alt begrensede kraftmengden det er snakk om, er det vel lite sannsynlig at det noen gang blir aktuelt med større inngrep her. ­Heldigvis!

Gjendefakta:

Største dyp: 149m
Midlere dyp: 64m
Volum: 1,03km3
Største bredde: 1,25km
Største lengde: 18km
Strandlinje: 40,8km
Overflate: 15,6km2

Dybdekart over Gjende utarbeidet av NVE.
Dybdekart over Gjende utarbeidet av NVE.

Navnet Gjende mener man kommer av den eldre formen «gandr», som betyr rett og smal som en stokk, og man får kanskje assosiasjoner til en lang, rett stav når man ser Gjende ovenfra, skjønt helt rett er den ikke – ­omtrent halvveis har den en markert knekk som hindrer fri sikt fra ende til ende. Det faller derfor i grunnen naturlig inn å dele Gjende i to halvdeler, den vestre og den østre med Memurubu idyllisk plassert midt på nordsiden der Memurudalen munner ut. Sjøen er totalt 18 km lang og aldri mer enn en drøy km bred – smalest i vest og bredest øst for Memurubu.
Det er isen som har grav ut trauet som nå er fylt opp av vann. Dybdemålinger viser flere ulike forsenkninger. I vestre del er 115 meter største dybde utenfor Vinkjelleren, mens i østre del, der vannet er som bredest, er det målt dybder ned til 149 meter. Gjende har for øvrig en strandlinjelengde på vel 40 km og et areal på 15,6 km2.
Den mette grønnfargen som ulmer i vannet, er kanskje det flest forbinder med Gjende. Fargen har sitt opphav i alle isbreene som ligger strødd rundt i nedbørsfeltet med Memurubreane i spissen. Breelvene spyler så ut mengder av slam, leire og små partikler av steinmel som flyter rundt i vannet og reflekterer dagslyset før de driver bort med strømmen eller synker til bunns. Intensiteten i grønnfargen varierer med mengden brematerie og lysstyrken. På solrike sensommerdager er den på sitt kraftigste, mens en overskyet novemberdag vil Gjende fremstå nesten like fargeløs som en hvilken som helst annen innsjø.


Gjendebåtene

Historien

Gjende III og den tidligere Gjende IV ved kaia på Gjendeosen en flott augustdag 2004.
Gjende III og den tidligere Gjende IV ved kaia på Gjendeosen en flott augustdag 2004.

Bak dagens passasjertrafikk på Gjende ligger en mer enn 100 år lang historie. Det hele begynte da Ole Øvstedal 1. juli 1906 kunne legge ut på sin første tur med motorbåten Gjende I, eller egentlig så begynte det hele enda tidligere. Utover i andre halvdel av 1800-tallet begynte turistene å komme til Jotunheimen, og med dem oppstod et marked for båtskyss over de store fjellsjøene, slik som Gjende. I begynnelsen foregikk transporten med robåt, noe som var både tidkrevende og dyrt, samtidig som kapasiteten var begrenset.
Ole Øvstedal var snekker og kom fra Tresfjord i Møre og Romsdal. Han så etter hvert potensial for en mer moderne og rasjonell passasjertrafikk på Gjende enn ro­skyssen. Etter et imponerende forarbeid ble «Gjende I» i 1906 sjøens første motoriserte passasjerbåt, med plass til 28 passasjerer. Reisetiden gikk drastisk ned, fra en rotur over Gjende som fort kunne ta en halv dag eller mer, til om lag 2 timer. Prisene gikk også noe ned.
Siden har utviklingen gått sin gang. Da Ole døde i 1920, overtok søskenbarnet Johan båt og anlegg oppe ved ­Gjendeosen, og i 1931 var det sønnen Haralds tur til å overta. I 1930 ble «Gjende I» bygget om. Båten ble 2 meter lengre, og passasjerkapasiteten økte til 35. Toalett fikk de omsider også om bord – det er jo en god tur over Gjende.
Til 50-års jubileet i 1956 fikk den første gjendebåten avløsning. «Gjende II» hadde plass til 64 passasjerer, noe som nær doblet kapasiteten, men med den stadig økende bilturismen utover 60-tallet og tilsvarende vekst i trafikken inn til Gjendeosen ble raskt også kapasiteten på den nye båten for liten. Da Harald Øvstedal døde i 1969, overtok sønnen Kåre, og samme høst ble «Gjende II» forlenget. Båten fikk nå eget styrhus og plass til 84 passasjerer.
Veksten i turisttrafikken ga seg ikke, og en tidlig ­julimorgen i 1982 kom «Gjende III» til sitt nye hjem på Gjende. Det var nå plass til 100 reisende om bord, og den fastmonterte kranen var gull verd for varetransport til og fra Memurubu og Gjendebu.
Men selv «Gjende III» greide ikke å ta unna for alle Bess­eggenvandrerne som ville til Memurubu og gå den populære fotturen derfra. Når man vet at opp mot 80% av alle billettene som selges i våre dager, er mellom Gjendesheim og Memurubu, blir det litt fornøyelig å se en plakat fra 1912 som familien Øvstedal har tatt vare på, hvor det er angitt anløpstidspunkt for Gjendesheim og Gjendebu, samt at båten: «...anløper Memuruboden bare på signal.»
Besseggentrafikken førte altså til at «Gjende IV» ble anskaffet i 1991 som en båt nr. 2.
«Gjende IV» fikk 15 år på den vakre innsjøen før den måtte vike for «Gjendine», den hittil største båten på Gjende, som ankom Gjendeosen tidsnok til 100-års­jubileet 01.07.2006.

Gjendebåtene i dag

Gjende III til kais ved Gjendebu.
Gjende III til kais ved Gjendebu.

Selv har vi bare opplevd de tre siste båtene på Gjende, men til gjengjeld har det blitt mange flotte båtturer med disse. Alt fra koselig tøffing over et irrgrønt vannspeil til stamping over et kokende og frådende Gjende. Det har blitt jogging ned fra Svartdalen for å rekke båten, det har blitt smånervøs telling av hoder foran i båtkøen ved Gjende­osen. Vi har fått påpakninger for ureglementert bagasje, og vi har noen ganger lurt på om matrosen fikk med seg at bagasjen vår skulle dit vi sa den skulle. Sist, men ikke minst har det blitt mange timer med observasjoner av den frodige og vakre naturen rundt Gjende, fra yppig fjellskog til blanke berg, ville fosser og eksotiske skar og botner – mystisk og lett tilslørt høyt der oppe.

For å finne ut litt mer om driften av båtene på Gjende og hvordan de som kjører turistene inn og ut av fjell­dypet, opplever oss båtpassasjerer, tok vi oss en tur opp til ­Gjende­osen på tampen av 2006-sesongen.
Selv om veteranen Kåre Øvstedal og kona Synnøv fortsatt er med for fullt, er det nå sønnen Harald Rune som fronter Gjendebåtane.
Vi møter Harald Rune i peisestua på Gjendesheim. Han virker avslappet – kanskje ikke så rart, siden sesongen er så godt som i havn, en jubelsesong med ny trafikkrekord og veldig mye strålende vær. Nå gjenstår kun en håndfull turer. Lange køer og hektiske dager er over for denne gangen. Det eneste som gjenstår nå, er å finne en slipp til nybåten og få båtene trygt i vinteropplag før Gjendeosen siger inn i vinterdvalen.
Vi prater litt løst og fast om båtene, Gjende og fjellet. Familien, dvs. foreldrene til Harald, har konsesjon på båtruta til 2010, og etter det planlegger han selv å søke om å få overta konsesjonen. I tillegg til foreldrene har han med seg to matroser for å få hjulene til å gå rundt sommeren gjennom. Passasjertallet har lenge ligget stabilt rundt 30 000 eller litt over, men nå som jubileumssesongen 2006 er i ferd med å ebbe ut, er det klart at det vil bli ny rekord med om lag 36 000 passasjerer.
Er det noe spesielt som påvirker trafikken? lurer vi på. «Været,» kommer svaret kontant, «eller rettere sagt værmeldingen. Vi kan omtrent spå lengden på køen bare ved å se på værmeldingen dagen før,» forteller han. «Og så har trafikken til Gjendebu økt veldig mye de siste sesongene.» Harald Rune forteller videre at høysesongen er fra ca. 20.07–20.08 samt i helgene litt ut over høsten. Da er det som regel smekkfullt, og ekstraturene inn til Memurubu er mange.
Det er nemlig ikke slik at folk risikerer å ikke komme med båten, de risikerer bare å måtte vente litt, til neste ekstra­tur. På strekningen Memurubu–Gjendesheim er det ingen spesielle begrensninger i antall avganger, mens det inn til Gjendebu er satt et tak på to avganger i hver retning pr. dag. Dette er likevel ikke til hinder for å kjøre en avgang «om igjen» dersom det skulle være mange som blir stående igjen. Vi har selv flere ganger lurt på hva som skjer om vi ikke får plass på siste båten ut fra Gjendbu, men her kan Harald Rune berolige med at det knapt har skjedd, og at det eventuelt vil bli kjørt en ekstratur.
De fleste passasjerene nøyer seg med én eller noen få turer i løpet av en sesong, men det er en del stamgjester som kommer igjen. En gjenganger kunne på tampen av årets sesong fortelle at dette var hans 14. tur med båten for å gå Besseggen denne sommeren, så han begynner vel å bli godt kjent. Men hva med skipperen selv, har han gått Bess­eggen? «Joa...» Han trekker litt på det, han gikk der som barn, men må stadig vekk svare på all verdens ­spørsmål om denne og andre ruter. «Man blir nesten som en slags turistinformasjon når man jobber på denne båten,» sier han ettertenksomt og legger til at han selv synes Bukkelægret og turen over Memurutunga er en mye finere tur, men han lurer likevel på om han ikke burde ta seg en tur igjen snart – noe som er lettere sagt enn gjort for en som kjører båten 400 meter under Besseggen hver dag.
Hvordan fordeler trafikken seg, lurer vi på, og Bess­eggen, den er vel viktig for båtruta? «Besseggen betyr alt,» kommer det kjapt. Uten Besseggen ville det for det første kun vært én båt og en langt mer begrenset trafikk. Så mye som 70% av de reisende skal til Memurubu, mens resten fordeler seg på Gjendebu og tur-returpassasjerer som ikke går i land.
Telefonen til Harald ringer. Det gjelder været. Utenfor flakker skyene hvileløst over himmelen, og sola kommer og går som om den satt fast i ei svingdør. En kjølig vind feier over vannet. Det er definitivt høst. «Det blir mange telefoner i løpet av en sesong forteller han,» og mange, egentlig litt for mange, dreier seg om været. Folk vil vite akkurat hvordan været er, før de setter seg i bilen og reiser opp. Et webkamera på Gjendeosen kunne kanskje redusert disse telefonene noe, tror han. Kanskje neste år? Det står i alle fall på blokka.

Gjendine i fint driv på vei innover Gjende sett fra Memuruhåmåren.
Gjendine i fint driv på vei innover Gjende sett fra Memuruhåmåren.

Hva er det beste ved å kjøre båt på Gjende, lurer vi på. Nei, det beste er vel å få lov til å være her oppe i disse omgivelsene, og så kan det kombineres med annen jobb i vinter­sesongen, noe som gir stor variasjon. I motsetning til foreldrene, som har Gjendebåtene som heltidssyssel, driver Harald Rune med lafting i vinterhalvåret. Men blir det ikke ensformig å kjøre frem og tilbake på den samme to mil lange innsjøen hele sesongen da? – Nei, det gjør ikke det, det er så mye som skjer i løpet av en kort tur. Omgivelsene og lyset skifter fra dag til dag og time til time. En sesong går egentlig rasende fort.
Vi har laget en liten liste med spørsmål på forhånd, men Harald er langt fra ordknapp. Praten går livlig og ­sporer ­stadig vekk av, og det skjer mer enn én gang at neste spørsmål allerede er besvart i en tidligere avsporing, men det om den fineste årstiden ved Gjende står der fortsatt. Svaret er både kort og i grunnen lite overraskende. «Høsten, høsten helt avgjort!»
Hvis man kjører båt på Gjende en blikkstille sommerdag, er det kanskje vanskelig å forestille seg et frådende Gjende i fullt opprør, men det forekommer hver sesong. Det hender også en sjelden gang at været er så ille at båten rett og slett ikke kan gå. Størst er problemet inne ved Gjendebu, der kaia ligger utsatt til for vestavinden. Ved Memurubu er det aldri noe problem å legge til.
Rare spørsmål blir det også en hel del av, forteller ­Harald videre, men man blir vant til det, og dumme spørsmål ­finnes jo egentlig ikke i et serviceyrke. Han merker imidlertid en markert forskjell på de som reiser til Gjende­bu og de som skal til Memurubu for å gå Bess­eggen. Førstnevnte gruppe er gjerne mer kjent og har en del fjell­erfaring, mens blant sistnevnte er det mange førstegangsreisende og mange som kun skal ha med seg «fottursuveniren» Besseggen. Blant disse er det langt flere som lurer på hvor de er, hvor de skal av og hvor de skal hen. Det er også derfor det på plakaten ved Gjendeosen er tydelig angitt Besseggen under Memurubu.
I løpet av en sommer blir det mye hverdagskomikk og artige episoder, men dessverre går det meste fort i glemme­boka. Mens vi snakker om utlendinger som utmerker seg, kommer vi selvsagt raskt inn på svensker, og da kan Harald Rune fortelle en historie om da faren kjørte den gamle tre­båten til Gjendebu. Det var lang kø, og tidlig i køen stod en svenske som ville betale med småmynter. Han «recknade och recknade» før han overrakte neven med småpenger til skipperen. I stedet for å kontrolltelle hev han myntene ut i Gjende og sa: «Vær så god neste.» En annen gang var det et tysk ektepar som reiste tur-retur Memurubu. De forstod ikke norsk, men hadde pugget rute­tidene. På den ­aktuelle avgangen ble det imidlertid kjørt en raskere båt, og vel tilbake på Gjendesheim nektet tyskerne å forlate ­båten fordi det var altfor tidlig.
Ulykker og dramatiske hendelser har det heldigvis vært svært få av opp gjennom årene. En beruset person falt over bord en gang og druknet, ellers har det ikke vært noe spesielt, erindrer Harald Rune. Men sommeren 2006 fant de den savnede Marijke Vervoort flytende i Gjende, en sak som fikk veldig mye mediaoppmerksomhet, og det var ikke spesielt hyggelig, sier han alvorlig.

Tiden går fort i peisestua på Gjendesheim, og for Harald Rune blir det etter hvert tid for å lufte Gjendine på en liten høsttur til Memurubu. Vi takker for praten og sier farvel til Gjende for denne gang.

Båtfakta

Gjende III Gjendine
Byggeår: 1982, Ås mekaniske verft Vestnes. Byggeår: 1990, Bømlo
Motor: 210 hk (båtens 3. motor) Motor: 2 x 500 hk
Forbruk: 40 liter pr. tur til Gjendebu. Forbruk: 160 liter pr. tur til Gjendebu.
Kapasitet: 100 passasjerer. Kapasitet: 80 passasjerer*.
Lengde: 16,5 meter (55 fot). Lengde: 20,84 meter (63 fot).
Tonnasje: 33 bruttoregistertonn. Tonnasje: 55 bruttoregisteronn.

*) Det foreligger planer om å øke kapasiten på Gjendine.

Gjendine, den nyeste båten som traffikerer Gjende.
Gjendine, den nyeste båten som traffikerer Gjende.

Padling på Gjende

Gjende er et fantastisk padlevann når været spiller på lag. Her under Besshøe med Besseggen litt lenger fremme i bakgrunnen.
Gjende er et fantastisk padlevann når været spiller på lag. Her under Besshøe med Besseggen litt lenger fremme i bakgrunnen.

Gjende er ca. 18 km (korteste strekk) langt. Innsjøen er forholdsvis rett, men på midten gjør den en liten knekk, slik at man ikke kan se fra ende til ende. Denne knekken gjør det dessuten naturlig å dele vannet i to omtrent nøyaktig like lange deler: øst og vest for Memuruhåmåren.

Junidag på vei innover Gjende, ikke så langt fra Memurubu.
Junidag på vei innover Gjende, ikke så langt fra Memurubu.
Landgang på sørsiden av Gjende, ikke langt fra Memuruhåmåren.
Landgang på sørsiden av Gjende, ikke langt fra Memuruhåmåren.

Utgangspunkt for padling på Gjende er i praksis kun ved Gjendeosen. Her kan man kjøre nesten helt ned i vannkanten og losse båten før man kjører bilen opp på den vanlige parkeringsplassen. Bredden består her av en grei og fin stein­strand hvor det er ganske uproblematisk å komme seg ut i båten.
En viktig ting å huske på er at den dominerende vindretningen er vestlig. Som regel starter turen på Gjende altså med motvind. Vi har ofte spøkt med at enten det er sønnavind, nordavind eller vestavind, så går det ut på det samme: På Gjende drar bølgene fra Gjendebu nesten alltid østover mot Gjendesheim. Dette skyldes landskaps­formene som gjør vannet til en langstrakt trakt hvor vinden kun kan passere enten mot vest eller øst. Men blåser det fra øst, ja, da blåser det fra øst, også på Gjende.
Hvor lang tid tar det å padle helt inn til Gjendebu? ­Dette vil variere veldig, men med kajakk er tre timer pluss ­eventuelle pauser etter vår erfaring et moderat anslag, dersom man ikke har betydelig motvind å hanskes med. Det er ganske besnærende å tenke på, om alternativet er å gå, og det uten såre føtter og med en uslåelig bagasje­kapasitet.
Et stykke øst for Memurubu er Gjende på sitt bredeste. Dette partiet, som vi har døpt «Memuruhavet» for internt bruk, er ofte den mest forblåste delen på hele Gjende. Når nordvesten feier over Memurubreane, kanaliseres luftmassene ned gjennom Memurudalen og puster iltert utover den østlige delen av Gjende og dytter skumhvite bølgetopper østover mot Gjendesheim. Noen ganger vil man oppleve at motvinden er langt mer moderat så snart Memuruhåmåren er rundet og Memurudalen er passert. Vinden er dessuten som regel mest beskjeden tidlig på morgenen, men det finnes ingen regel uten unntak. Vi har ankommet Gjendeosen tidlig om morgenen og ­nærmest blitt blåst inn i bilen igjen. Det ble ingen padling den ­dagen.

Med kurs mot Memuruhåmåren og Memurubu.
Med kurs mot Memuruhåmåren og Memurubu.

Litt generelt om padling på fjellvann

Landgang ved utløpet av Knutsholet, nesten helt innerst i Gjende.
Landgang ved utløpet av Knutsholet, nesten helt innerst i Gjende.
Morgenidyll ved Memuruhåmåren. Med kajakk kommer man til på steder man ellers svært vanskelig ville ha nådd.
Morgenidyll ved Memuruhåmåren. Med kajakk kommer man til på steder man ellers svært vanskelig ville ha nådd.

Padling i høyfjellet, i alle fall i Jotunheimen, har ikke vært spesielt utbredt. Noen har gjort det, både i kano og kajakk, men mange er det ikke. Å se en kajakk på vann som Bygdin eller Gjende har vært nokså uvanlig, men i det siste er det ting som tyder på at dette er i ferd med å endre seg noe, og det er gledelig – for dette er friluftsliv på sitt beste!
Det er mange som er raske med å heve pekefingeren og fortelle hvor farlig det er å padle i høyfjellet. «Padle på Gjende? Vet du ikke hvor kaldt det er?» «Hvis du går rundt utpå der, er du sjanseløs!» Osv. Det har ikke manglet på slike og lignende advarsler blant folk som skeptisk har bivånet sjøsettingen av kajakkene oppe i fjellet. Men til tross for den skepsisen en del virker å ha overfor padling på kalde fjellvann, føles det ikke som noe farlig eller ­spesielt risikofylt. Respekten var stor og påtagelig før den første turen, og selv om den fortsatt der i rikelige mengder, har den blitt rasjonalisert ned en god del.
Ja, vannet er iskaldt, selv midt på sommeren. Været er skiftende. Bølgene kan bli ubehagelig store. Hjelp fra utenforstående kan være langt unna, og mobildekning finnes ikke alle steder. Men på den andre siden er avstandene til fast grunn nesten alltid relativt korte, og med få unntak kan man komme seg i land over alt. Har man tilstrekkelig erfaring, kunnskap og utstyr, er det ingen ting som tilsier at padling i høyfjellet ikke kan være en trygg og givende aktivitet.

Generelle tips

Jotunheimen og tilgrensende områder har en rekke store og mellomstore fjellvann som kan by på flotte padleopplevelser. Det som likevel gjør Bygdin og Gjende ekstra spesielle, er at man her kan benytte båten til å realisere fjellturer som ellers ville vært vanskelig eller umulig. Man kommer til steder som ingen bilvei eller sti fører til, og båtene som trafikkerer disse sjøene stopper heller ikke her. Man er også uavhengig av sesong og rutetider som disse rutebåtene opererer etter. Apropos båter: Det er viktig å vise hensyn til disse. Man bør holde god avstand og være klar over at disse kan generere relativt store bølger, noe jeg fikk erfare en gang jeg rotet meg altfor nær «Bitihorn» i jakten på et bilde. Da jeg skjønte at det kom til å bli noen sværinger av noen bølger i kjølvannet av båten, rakk jeg så vidt å få på dekselet foran linsa og ta et godt grep rundt padleåra før «vannveggen» slo innover kajakken og etterlot en søkkvåt fotograf. Så hold god avstand til rutebåtene, både for de som kjører båten og din egen skyld.
Vi forutsetter her at man har den nødvendige kunnskapsballast før man legger ute på slike fjellvann. Har man ikke det, men ble inspirert av tekst og bilder, anbefaler vi å ta kontakt med lokale padleklubber eller melde seg på et av de mange padlekursene som arrangeres.
En annen ting vi bare så vidt har berørt i denne artikkelen, men som er så flott med turpadling at man blir nærmest litt bortskjemt, er alt som får plass i for eksempel en romslig turkajakk, og det beste av alt: Det må ikke bæres på ryggen. En ekstra flaske brus? Bare det er plass så går det bra. Vektforskjellen merkes marginalt. Vi har snakket med folk som har tatt med seg telt, klær, soveposer, ski, film og fotoutstyr, klatreutstyr, masse god mat samt lesestoff, og det på en og samme tur.
Til sist vil vi fremheve den variasjonen i belastning på kroppen som best kan illustreres ved en tur jeg hadde innover Gjende. Hele Gjende ble padlet i en økt, riktignok under meget gode forhold, og vel fremme i vestenden av vannet var armer og skuldre mer enn forsynte, men til gjengjeld var de stive beina overlykkelige over endelig å kunne bevege seg en tur opp til Svartdalspiggane. Vel nede igjen begynte beina å bli signe og såre, men det beste var at nå var det ingen lang returmarsj som ventet. Bena fikk hvile, mens armene på ny var klare for dyst.

Det blir definitivt mange padleturer i fjellet i årene som kommer, uten spesielt kritiske tanker på hvor mange kilo som blir med i bagasjen.

Den første turen

«En grytidlig junimorgen kjører vi inn til Gjendeosen. Turistsesongen er ennå en uke eller to unna, og vinter­dvalen har ikke helt sluppet tak i området. Det er bitende kaldt. En enslig nedrimet bil vitner om at temperaturen er «blåfarget» til tross for at kalenderen har begynt å mase om sommer. Vi skal padle – for første gang skal vi padle på Gjende, eller noe annet fjellvann for den saks skyld. Etter noen uker med prøving og feiling nede i Valdres ligger nå selveste Gjende foran oss. Respekten for den dype, kalde og lunefulle innsjøen er stor, men i dag virker hun å være i godt humør, ja det er nesten som om hun smiler til oss. Bortsett fra noen dovne, godmodige småbølger som bedagelig klukker mot stranden, ligger vannspeilet urørt innover mellom de mektige fjellveggene. Godt påkledd med neopren og andre nyinnkjøpte padleplagg glir vi innover Gjende. Dette er en ny måte å oppleve fjellet på. Det er flott, vakkert og stemningsfullt. Gleden er til stede i fullt monn, og entusiasmen bobler i mellom­gulvet. Bak oss stryker de første varmende solstrålene over Heimdalshøe, mens forventningsfulle blåstruper muntert musiserer i bjørkeskogen på land.»

Rett før den "første turen".
Rett før den "første turen".

Etter denne første turen har det blitt en rekke turer, både på Gjende og Bygdin. Å oppleve fjellet i en kajakk eller kano på gode dager, når et enslig fiskevak er det eneste som bryter den glatte vannflata, har fascinert meg sterkt. Det som i utgangspunktet var tiltenkt som et redskap for å få litt annerledes fotomotiver og forenkle atkomsten til enkelte steder, har også blitt en ny og kjær hobby.

Overnattingssteder langs Gjende

Other pictures

Trip Reports

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text: