Høyest i Dovre (06.10.2012)
Start point | Snøheim (1,474m) |
---|---|
Characteristic | Trip by foot |
Duration | 2h 45min |
Distance | 14.0km |
Vertical meters | 820m |
GPS |
Ascents | Snøhetta (2,286m) | 06.10.2012 |
---|
Kommunetopper
6.10.2912
ENIG OG TRO TIL DOVRE FALLER
Da Reiseradioens lyttere i 2002 skulle kåre «Norges nasjonal fjell», havnet ikke Snøhetta på førsteplass. Det er ingen fjell i Norge med lignende posisjon i tradisjoner og nordmenns bevissthet som den mektige og frittstående monolitten over den urgamle ferdselsveien over Dovrefjell. Da Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814, dannet representantene brorskapskjede og ropte «Enige og troe, indtil Dovre falder!». Det forteller sitt om fjellets viktige posisjon. Snøhetta er da også landets høyeste fjell utenfor Jotunheimen, og det var lenge alminnelig antatt at dette var landets høyeste punkt. Erik Pontoppidan, blant annet biskop i Bergen, anslo i 1750 Snøhettas høyde til en halv norsk mil. Han mente at det kanskje var det høyeste fjellet i hele Europa! O. H. Wolf beregnet i 1788 at Snøhetta måtte ha en høyde på 7600–7700 alen (ca. 4800 meter!). Så sent som i 1813 omtaler franskmannen Lamone i boka Voyages dans le Nord de l’Europe Snøhetta som Nordens høyeste punkt. Snøhetta er også den første norske fjelltopp høyere enn 2000 meter som vi vet er besteget. Det skjedde i 1801, og førstebestiger var geologen og mineralologen Jens Esmark (1763–1839). Han tok med seg sitt kvikksølvbarometer og kløv til topps for å beregne høyden. Den senere professoren i geologi målte Snøhettas høyde til «noget over 8,000 rhinlandske Fod», noe som tilsvarer omkring 2510 meter. Det var jo ikke så verst med så primitivt utstyr, siden dagens kart angir 2286 m. Sett fra E6 og jernbanen virker Snøhetta nesten som en topp, men egentlig er det en rygg med flere toppunkter bortover ryggen. Mens både Stortoppen og Midttoppen er avrundet og lette å bestige, er de to neste, Hettpiggen og Vesttoppen, skarpe tinder. Hettpiggen krever klatrekunnskaper og utstyr for bestigning. Ryggen fortsetter vestover mot Larstind og Larseggen før den faller av mot Åmotsdalen i nord. Sett fra Vesttoppen på Snøhetta får man også panoramautsikt mot Svånåtindane, som også er en imponerende lang rygg med flotte topper. Vi som bor på Oppdal, har et spesielt forhold til Snøhetta og har vært på toppen flere ganger.
TIL TOPPS I SOMMERHALVÅRET
Om sommeren er det lett å komme til Snøhetta-massivet. Sommeren 2012 ble det satt opp bussavganger fra Hjerkinn til turisthytta Snøheim for å minimalisere trafikken i området. Dette skjedde visstnok av hensyn til villreinen. Om det blir busstransport også i fremtiden eller tillatt å kjøre inn til Snøheim, vites ikke i skrivende stund. Vi ville benytte oss av årets siste busskyss denne første helgen i oktober. Bussen var smekkfull av både store og små fjell-entusiaster. Noen skulle på toppen, mens andre ville besøke nye Snøheim. Underveis passerte vi en liten flokk med moskus, som bare kastet et lite blikk på oss før de fortsatte å spise i stor ro. Etter 40 år med bombing fra Forsvaret er de ikke lettskremte, disse forhistoriske ulldottene som er bygget som betongklumper. Fra Snøheim kan en stå og nyte synet av fjellmassivet rett fremfor seg. Herfra er det T-merkede ruter i flere retninger. Vi skulle til Stortoppen, som vi har besøkt flere ganger både sommer og vinter. Den merkede stien går slakt oppover i starten til gamle Reinheim øst for Istjørni. På nordsiden av toppen kunne vi se store flokker villrein som gikk og beitet. De lot seg heller ikke skremme av noen turister. Fra Reinheim fortsetter normalruta opp sørryggen til Stortoppen gjennom ur av forskjellig størrelse. Noen snøfelt ligger her og der. Vi brukte ca. to timer én vei. Mot slutten flater ryggen litt ut. Her oppe finnes noen bygninger som Forsvaret har satt opp. De kan være greie å finne ly bak, men vakre er de ikke. Ja, til og med en plattform for helikopter har de funnet plass til på toppen. Glem det, og nyt heller den fantastiske utsikten over Dovrefjell-massivet med elvedaler, fiskevann og tinder. Denne turen er også fin for familier når en kan få busskyss de ca. 15 km inn til Snøheim. Når man først står på Snøhetta, er det naturlig for toppsamlere å ta svippturen over til Midttoppen, eller eventuelt å gå hele Snøhetta-traversen. Det krever imidlertid klatring og sikringsutstyr, så det droppet vi denne gangen. Tilbaketuren ned gikk samme vei hvor vi hele tiden kunne se ned på Snøheim og folk som var ute i samme ærend som oss denne flotte høstdagen. Tilbake ved turisthytta smakte det med nystekte vafler, dessuten hadde vi god tid til neste bussavgang. For å nå Snøhetta-massivet om vinteren må man gå 15 km fra E6 for å komme inn til Snøheim. Denne turen krever gode værmeldinger og lite vind. På Stortoppen har det vært folk som har kommet for langt ut på kanten og falt ned og omkommet. Så vis respekt for snøskavler. (Fra boka Norges beste toppturer).
SNØHETTA er en av 85 fjelltopper i Norge med PF over 1000 meter.
DOVREFJELL & SUNNDALSFJELLA nasjonalpark ble opprettet i 2002. Hensikten med vernevedtaket var å bevare et stort, sammenhengende og urørt fjellområde. Dette skal sikre et intakt høyfjellsøkosystem med villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn.
STED: Dovre kommune i Oppland
HØYDE: 2286 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 1675 m
UTGANGSPUNKT: Snøheim / E6
LENGDE: ca. 32 km tur–retur fra E6 (2 km en vei fra Snøheim)
TID: ca. 10–11 timer tur–retur fra E6
STIGNING: ca. 1200 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Blå med buss, rød fra E6
GPS-KOORDINATER: 32V 513885 6909840
KARTBLAD: 088 Snøhetta
User comments
Missing title
Written by otto 06.10.2012 18:41Har til og med rukket middag. Knallfin dag, men er meldt andre boller i morgen. Da blir det nok FÅRIKÅLFESTIVAL
Fine bilder!
Written by Olepetter 06.10.2012 18:33Og du er kjapp til å legge ut. Det er bare 5 timer siden du skrev at bussen gikk fra Snøheim! Imponerende!