Austanbotntindtraversen - Hurrungane (15.08.2012)  

Sogn & Fjordane
15.8.2012

SUPER TRAVERS I HURRUNGANE
Selv den mest blaserte fjellkjenner vil la seg imponere når han ser de steile Austanbotntindan fra veien mellom Turtagrø og Øvre Årdal over Berdalsbandet. Vi ble i hvert fall imponert de gangene vi kjørte denne flotte fjellveien. Og vi hadde flere ganger fantasert om den dagen vi skulle ta alle toppene i en super travers. Sommeren 2012 lå endelig forholdene til rette for Otto og kameratene Joar Eide og Andreas Dale. Vi tre møtes på Berdalsbandet i strålende vær. Sekkene var pakket med diverse sikringsutstyr, og vi labbet av gårde etter sti og noen mindre varder ovenfor Vetle Austanbotnen. Etter hvert forlot vi stien og krysset ura på vei til sørryggen på Store Austanbotntinden. Vi kom oss kjapt opp steinura til Austanbotntinden S (2020) og berghammeren, hvor vi startet med sikringsutstyr. Andreas gikk først ut langs den luftige traversen med oss hakk i hæl. Det tok ikke lange tiden før vi var ved den skråliggende pinakelen hvor det er festet flere gamle slynger. Herfra ble det en kort og enkel rappel ned i skaret. Der var det noen luftige sva, men denne gangen var de heldigvis tørre og lettgåtte. Det var likevel ingen grunn til å ta lett på sikringen. Fra svaene klatret vi bratt opp berget til Søre Austanbotntinden (2103). Der la vi sikringsutstyret i sekken og tok en kort pause på toppen mens vi skuet utover den frodige og grønne Stølsmaradalen.
FLERE BONUSTOPPER
Videre gikk vi usikret langs traversen mot hovedtoppen. Traversen var luftig, men relativt enkel. Verre ble det da vi kom frem til sørryggen. Der ble det en ny runde med sikring. Andreas ledet denne klatreetappen også, Otto fulgte som nr. 2, og Joar gikk sist og «plukket» kiler. Halvveis oppe på sørryggen av hovedtoppen var det ikke nødvendig å bruke klatreteknikk lenger. Dermed pakket vi sikringsutstyret ned i sekkene, og der ble det liggende resten av dagen. Vi fortsatte med bratt klyving til skaret under hovedtoppen, hvor vi valgte å legge fra oss sekkene. Det var spennende å klyve opp de siste høydemeterne til den svært så luftige blokken på Store Austanbotntinden (2204). Fra toppen var det storslagen utsikt mot Hurrungane, Jotunheimen og i det erne Jostedalsbreen. Der kunne vi til og med se den hvite kuppelen på Lodalskåpa. På toppen ble også den obligatoriske fotograferingen unnagjort før vi returnerte til sekkene i skaret og mat og kaffe. Etter en god lunsj ble det også en tur oppom Austanbotntinden (2175) før vi gikk bratt ned vestryggen. Gammel snø lå igjen i sidene. Det var bratt, og vi måtte ned på rumpa et par plasser over svaene før vi nådde bunnen. Derfra kunne vi selvfølgelig fortsatt ned til Berdalsbandet, men siden alle tre var ivrige 2000-metersamlere og vær og form fremdeles var bra, valgte vi å besøke Vestre (2100) og Vestraste Austanbotntindane (2020) siden vi var så godt i gang. Det var en avstikker som også bød på et fantastisk skue mot Ringsbreen og Store Ringstind. Med den siste toppen også på plass var vi godt fornøyd med dagen og kunne avslutte ned vestryggen til et velfortjent fotbad ved Berdalsbandet.
(Fra boka Norges beste kremtopper).

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

© Otto Lund

STED: Årdal og Luster kommune i Sogn og Fjordane
HØYDE: 2204 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 475 meter
UTGANGSPUNKT: Berdalsbandet
LENGDE: 9,5 km tur–retur
TID: 9 timer tur–retur.
STIGNING: 1234 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Svart
GPS-KOORDINATER: 32V 435740 6811475
KARTBLAD: 063 Hurrungane