Høyest i Beiarn & Meløy (26.08.2009)
| Start point | Stornes (400m) |
|---|---|
| Characteristic | Trip by foot |
| Duration | 7h 00min |
| Distance | 12.6km |
| Vertical meters | 1,410m |
| GPS |
|
| Ascents | Skjelåtinden (1,636m) | 26.08.2009 |
|---|---|---|
| Øst for Skjelåtinden (1,185m) | 26.08.2009 |
Kommunetopper
26.8.2009
HØYEST I TO KOMMUNER
I Meløy kommune i Nordland er det mer enn 30 fjelltopper som rager mer enn 1000 meter over havet. Den mest kjente er utvilsomt Helgelandsbukken, som med sine 1454 meter og nærheten til kysten alltid har vært et landemerke for båtfolket. Den høyeste toppen i Meløy er imidlertid Skjelåtinden på 1637 moh., helt øst i kommunen. Den ligger på grensa til Beiarn kommune og er den høyeste i denne kommunen også. Fjellet ligger i fjellrekken mellom Beiardalen og Gråtådalen, og ved siden av å være kommunetopp i både Beiarn og Meløy kommune, er Skjelåtinden også grensepunkt for Salt ellet-Svartisen nasjonalpark. Fjellet har en høy primærfaktor på 970 meter, sadelen er ved Bjøllåvannet mot Ørfjellet. Toppen er greit tilgjengelig fra vest, fra Beiardalen, omtrent langs kommunegrensa, men det er også en fin, om enn betydelig lengre rute fra Storglomvatnet i vest. Det var Beiardalen vi valgte som utgangspunkt da vi skulle bestige fjellet en fin dag i august. Paal André Lund, Johan Solberg og vi kjørte inn den lange Beiardalen og parkerte bilen innenfor alle geitefarmene ved Stornes. Vi startet så fra brua og gikk oppover på sørsiden av Fonneelva. Litt bratt og kronglete var det opp gjennom småskogen, men det var lite vannføring i elva, som vi krysset før vi rundet Hanspolsabreen på sørsiden, så totalt sett gikk dette bedre enn vi hadde fryktet etter å ha studert kartet. Ruta vår fortsatte så oppover ryggen til høyde 1185 moh. Derfra var det overraskende lettgått terreng innover ryggen mellom Hanspolsabreen ogTrollbergdalsbreen. Det viste seg nemlig at breene var betydelig mindre enn kartet viser. Dette har vi forresten opplevd på flere turer.
LETT, MEN LANGT
Fra ryggen var det et fantastisk skue mot Skjelåtinden. Vi koste oss derfor med både fotografering og filming før vi tok fatt på oppstigningen til høyde 1341. Her var det også mulig å ta seg frem uten å gå inn på noen av breene. Vi passerte bare noen store snøfelt underveis. På høyde 1341 satte vi oss ned og nøt den flotte utsikten mot toppen. Deretter fortsatte vi opp ryggen vest for Hanspolsabreen mens vi kikket ned mot monsterbresprekkene som preget den øverste delen av denne breen. Vi ankom den storslåtte toppen etter vel fire timers vandring, men da hadde vi brukt mye tid på filming, fotografering og å nyte utsikten underveis. Dette brukte vi også mye tid til på toppen, hvor det var fantastisk utsikt, spesielt vestover og sørover mot Svartisområdet. Vi så blant annet flere kommunetopper som Memaurtind, Lurfjelltinden, Steintinden og ikke minst Snøtinden, der vi hadde null utsikt da vi gikk den i midten av mai. Dessuten kikket vi mye på det som så ut til å være en flott travers nordover forbi Skjelåtindbreen. Det måtte imidlertid bli en gang senere. Vi tok samme veien ned i Beiardalen igjen. Der ble det et lengre fotbad og fôring av geiter med det vi hadde igjen av matpakker. Dette kan sikkert være en glimrende vårskitur når veien innover dalen er brøytet.
(Fra boka Norges beste toppturer).
STED: Beiarn og Meløy kommuner i Nordland
HØYDE: 1637 moh.
PRIMÆRFAKTOR: 970 m
UTGANGSPUNKT: Stornes
LENGDE: 14 km tur–retur
TID: 8 timer tur–retur
STIGNING: 1600 høydemeter
VANSKELIGHETSGRAD: Rød
GPS-KOORDINATER: 33W 474323 7401658
KARTBLAD: 142 Beiardalen
User comments